Mediebriefing: Statsoppgjøret behandles i Rikslønnsnemnda

Om NTL 

Norsk Tjenestemannslag (NTL) er et fagforbund for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning. Vi er tilsluttet LO og har totalt 57.000 medlemmer. NTL organiserer alle ansattgrupper på arbeidsplassen, uavhengig av stilling, utdanning eller lønnsnivå. Flertallet av NTLs medlemmer har høyere utdanning. Dette gjelder ikke minst i statlig sektor, der andelen ansatte med høyere utdanning er svært høy. 

NTL er det største enkeltforbundet i staten, og har medlemmer i så og si alle statlige virksomheter. Vi jobber for bedre arbeidsvilkår, lønn og pensjon, en tydeligere miljøpolitikk, digitalisering i offentlig egenregi og mot privatisering av offentlige tjenester.  

Tidslinje 

• 22. april: Lønnsoppgjøret i staten begynte. Årets lønnsoppgjør var et hovedoppgjør, som vil si at man kan forhandle både om lønn og om andre rettigheter i tariffavtalen. Hovedsammenslutningene overleverte kravene sine til staten, og staten leverte tilbudet sitt til hovedsammenslutningene. Les mer her. 
• 30. april: LO Stat brøt forhandlingene. De andre hovedsammenslutningene brøt også. 
• 2. mai: Mekling begynte. Riksmekler Mats Ruland meklet mellom partene. 4240 LO-medlemmer kunne tas ut hvis det ble streik. 
• 24. mai: LO Stat kom til enighet med staten etter mekling på overtid. Representantene fra NTL og Skolenes Landsforbund stemte imot den foreslåtte avtalen. 
• 29. mai: Resultatet fra meklingen ble sendt ut på uravstemning til medlemmene i LO Stat. NTL oppfordret medlemmene sine til å stemme imot avtalen. 
• 17. juni: Det ble kjent at uravstemningen endte med et overveldende nei-flertall og en svært høy deltagelse som ga bindende resultat. Dermed ble avtalen forkastet av både medlemmene og styret i LO Stat. Mens dette vanligvis betyr at medlemmene går til streik, vedtok styret i LO Stat at de ville be om frivillig nemnd, på tross av NTL-medlemmenes nei. NTL kalte avgjørelsen udemokratisk. 
• 7. november: Rikslønnsnemnda behandler den tvungne lønnsnemnda mellom staten og Akademikerne Stat og Unio Stat.  
• 15. november: Rikslønnsnemnda behandler den frivillige lønnsnemnda til LO Stat. Nemdas leder har sagt at “Det er sannsynlig at vi avgir alle avgjørelsene under ett”. Det er ikke kjent når dette blir, men mest sannsynlig innen en uke etter behandlingen. 

Aktørene i oppgjøret 

Det er mange aktører i hovedoppgjøret, og vi vil klargjøre litt om de ulike.  

LO Stat

Hovedsammenslutning for LO-fagforeninger som organiserer ansatte i staten og Spekter. Ledes av Egil André Aas. 16 medlemsforbund: NTL, Creo, EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Fellesforbundet, Styrke (tidl. Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk), Fellesorganisasjonen, Handel og Kontor, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivførerforbund, Norsk Manuellterapeutforening, Norges offisers- og spesialistforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Skolenes Landsforbund. 

Forhandlingsutvalget i LO Stat

Består av alle LO-forbundene som har medlemmer i staten, ledelsen i LO Stat, samt en representant fra LO. Forhandlingsleder er LO Stat-leder Egil André Aas. Sammensetningen av forhandlingsutvalget og vektingen av stemmer speiler ikke medlemsmassen til forbundene fullt ut. Dette gjorde det mulig for NTL å bli nedstemt i forhandlingsutvalget til tross for at forbundet er det desidert største innenfor det statlige tariffområdet i LO Stat med omtrent 2/3 av medlemmene. NTL har kritisert dette, og ønsker endring. 

Styret i LO Stat

Består av representanter fra alle forbundene i LO Stat. De har medlemmer i staten og/eller i Spekter. Det var (flertallet av) styret i LO Stat som vedtok å be om frivillig lønnsnemnd. Hvor stor representasjon medlemsforbundene har i styret er hjemlet i LO Stats vedtekter § 5.  

Staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) ledes av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap), og har ansvaret for den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken i staten. Dermed er departementet LO Stats motpart i hovedoppgjøret i staten. 

Rikslønnsnemnda

Rikslønnsnemnda oppnevnes av Regjeringen. Nemnda er sammensatt av nøytrale medlemmer og representanter fra partene i arbeidslivet og oppnevnes for tre år av gangen. Rikslønnsnemndas mandat er fastsatt av tjenestetvistloven. I LO Stats sak skal Rikslønnsnemnda løse en interessetvist som partene selv har bedt om. Dette kalles frivillig nemnd.

Nemnda består i denne saken av sju representanter. I saker der staten er en part, som denne, består den av: 

• Leder og to faste nøytrale medlemmer 
• To faste medlemmer fra partene i arbeidslivet (uten stemmerett) 
• Ett medlem fra hver av partene i saken  

LO Stat har oppnevnt NTLs 1. nestleder, Ellen Dalen, som sin representant. NTLs forbundsleder, Kjersti Barsok, er vitne. 

Om behandlingen i Rikslønnsnemnda 

I praksis vil behandlingen foregå litt som en rettssak. Partene legger frem påstandene sine gjennom hovedinnlegg, partsforklaring og vitneforklaringer. Deretter vil nemnda trekke seg tilbake for å avgjøre saken. Nemndas avgjørelse vil være endelig, og resultere i en ny tariffavtale. 

Advokatene Lornts Nagelhus og Imran Haider fra LOs juridiske avdeling er prosessfullmektige og vil prosedere saken for LO Stat. 

Rikslønnsnemnda har satt opp saken til behandling den 15. november. Nemnda skal behandle Akademikerne og Unios saker uka i forveien, 7. november. Det er usikkert hvor lang tid det tar før kjennelsene kommer, men sannsynligvis i løpet av en uke. 

Bakgrunn og mulige utfall 

Det har til nå vært, og vil fortsatt være, fire tariffavtaler i staten. Fram til 2016 var disse likelydende slik at alle statsansatte hadde samme vilkår. I 2016, under Solberg-regjeringen, forhandlet Akademikerne fram en annerledes avtale med staten. Siden 2016 har Akademikerne forhandlet fram resultater som har gjort at hele lønnspotten har blitt fordelt gjennom lokale forhandlinger, i stedet for at de sentrale partene har forhandlet fram et generelt tillegg til alle og ev satt av deler av lønnspotten til lokale forhandlinger. I 2022 forhandlet Unio seg til en lik avtale som Akademikerne.  

NTL har gjennom hele årets lønnsoppgjør sagt at vi ønsker likelydende tariffavtaler i staten, men ikke for enhver pris. Avtalene må inneholde kollektive reguleringer, slik at alle statsansatte har like vilkår og er trygge på at de får lønnsutvikling. Staten tilbød LO Stat en avtale som er nesten identisk med Akademikerne og Unios avtaler. Dette tilbudet stemte medlemmene våre nei til.  

NTL mener de sentrale partene må ha ansvar for inntektsfordelingen slik at man sikrer like vilkår for alle statsansatte. Like vilkår sikres ikke ved like avtaler alene, men gjennom kollektive reguleringer. 

Det er umulig å vite hva kjennelsene fra Rikslønnsnemnda blir. Nemnda skal i praksis avgjøre om det vil bli fire likelydende avtaler i staten, slik staten krever, eller om det vil bli flere ulike hovedtariffavtaler i staten. I teorien kan hver av hovedsammenslutningene få ulike avtaler, det kan bli helt like avtaler slik det var før 2016, eller det kan bli to eller tre ulike avtaler. Det er også åpent hvordan avtalen(e) vil se ut. Dette avhenger av hvilke påstander partene fremmer og kjennelsen(e) fra nemnda. 

Betydning for medlemmer 

Fram til nemnda vedtar en ny tariffavtale, gjelder den gamle tariffavtalen. Før kjennelsen er gitt, vet vi ikke hva som blir virkningstidspunktet for lønnstilleggene. Vi vet heller ikke når et eventuelt generelt lønnstillegg vil betales ut og når de lokale forhandlingene vil bli gjennomført. Staten har vært tydelige på at det ikke skal startes opp lokale forhandlinger før kjennelsene fra nemnda er klare. 

Siden behandlingen først skjer 15. november er det overhengende fare for at hele eller deler av oppgjøret først vil utbetales i 2025. Dette kan by på en rekke praktiske problemer for virksomhetene og den enkelte ansatte, for eksempel når det gjelder skatt, feriepenger og terskelverdier for arbeidsinntekt for delvis uføre. Spørsmål om dette må besvares av arbeidsgiver. 

Praktisk info om nemndbehandlingen 

Nemndbehandlingen av frivillig lønnsnemnd mellom LO Stat og staten (sak 4-24) finner sted fredag 15. november kl. 09.00 i Arbeidsrettens lokaler i Oslo, Akersgata 45. 

Behandlingen kan følges digitalt i Arbeidsrettens digitale møterom. 

Det er også mulig å være publikum under nemndbehandlingen, men det er få plasser.  

Se Rikslønnsnemndas nettsider for mer. 

Kontakt

NTLs forbundsledelse og tillitsvalgte uttaler seg gjerne i saker som gjelder nemndbehandlingen og lønnsoppgjøret generelt. Kontakt oss for å bli satt i kontakt med tillitsvalgte i ulike virksomheter.