Forsvarets årsrapport 2015: Hvilket forsvar vil vi egentlig ha?

Norges Fredsråd setter spørsmålstegn ved hva det er forsvaret skal være relevante for og for hvem: angrep eller forsvar, Nato eller Norge? Det er heller ikke slik at økt pengebruk automatisk forbedrer operasjonalitet eller forsvarsevne. Norge er et av landene i Europa som bruker mest penger på forsvaret, men det har ikke resultert i mer selvstendighet eller gitt oss et tilfredsstillende forsvar av vårt territorium. Når forsvarssjefen ber om en budsjettøkning er det derfor nødvendig med en debatt om hvilket forsvar som ligger til grunn for denne vurderingen, og hvorvidt det norske folk stiller seg bak denne vurderingen.

Klassekampen skriver i dag at forsvaret er inne i en “eksistensiell og økonomisk krise” der kjøp og drift av kampfly til 260 milliarder kroner vil forsterke krisen ytterligere. Dette er en vurdering som også vi skriver under på. Planen om å kjøpe 52 kampfly av dyreste modell representerer en videreføring av en lite bærekraftig strategi, der vi prioriterer NATO og USAs behov fremfor for våre egne. Det har skapt et norsk forsvar som ikke bare er totalt avhengig av NATO, men som prioriterer å bruke skyhøye pengesummer på militære verktøy og materiell som skjerper angrepsevnen, men svekker forsvarsevnen.På Høyres landsmøte denne helgen ble det enstemmig vedtatt at Norge bør bruke Natos anbefalte 2% av BNP på forsvar. Vi bruker i dag 1,43% på forsvar - allerede langt mer enn de fleste i Europa. I et demokrati som Norge trenger vi større bevissthet rundt hva en økning i forsvarsbudsjettet vil innebære, samt om hvilket forsvar slik pengebruk legger til rette for. Det er problematisk at politikere enes om budsjettøkninger uten en slik offentlig debatt. I forkant av de andre partienes landsmøter mener vi at dette må bli tatt større hensyn til.

Lenge har Forsvarsdepartementet fått løpe fritt hva gjelder prioriteringer i norsk forsvarspolitikk. Dette har skjedd uten en bredere debatt om hva prioriteringene vil bety for norsk utenrikspolitikk og forsvarsevne. Vi har hatt tiltro til Forsvaret, og vi forventer at de vet hva de driver med. Man har antatt en viss automatikk og kontinuitet knyttet til forsvar, og at det derfor sjelden er avgjørende valg som må tas. Dette har vært en feilaktig vurdering av det forsvarspolitiske landskapet i Norge de siste årene. Grunnet denne tiltroen er det derfor kanskje ikke så merkverdig at ikke flere i dag roper varsko når vi går til innkjøp av 52 kampfly som vil koste oss flere hundre milliarder.

- Det er et stort behov for en offentlig debatt om hvilket type forsvar det er vi skal ha i Norge. Kun da kan vi ta stilling til eventuelle budsjettøkninger. Få er bevisste den skjøre evnen Norge har til å forsvare seg territorielt, sier daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Bryn Langemyr.

- Norges aktive deltakelse i Out of Area-operasjoner og fokus på et teknologiintensivt forsvar har gått på bekostning av vårt landforsvar og forsvarspolitiske selvstendighet. Nå står vi i en posisjon hvor vi er prisgitt NATO, og så er vi ikke engang sikre på om de kommer oss til unnsetning om noe skulle skje. Det er svært foruroligende og Norge står derfor overfor et skjebnevalg nå forsvarspolitisk, avslutter Langemyr.