– Sammen med pandemien virker krigen og den humanitære katastrofen i Ukraina destabiliserende og endrer verden slik vi kjenner den. Sentralbanken kan allikevel ikke overse tegnene på en overopphetet økonomi. Renten må derfor raskt opp. Dette er nye toner fra Norges Bank, sier Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL.

– Arbeidsmarkedet, boligmarkedet og ikke minst prispresset indikerer tydelig at renten er for lav. Ved å vente så lenge med å «normalisere» renten har sentralbanken nå et langt smalere handlingsrom for å stabilisere økonomien. Aggressive renteøkninger blir krevende i en kontekst av krig og et tilbudssidesjokk med eskalerende mat- og energipriser. Dette er derfor en tøff, men nødvendig beslutning av sentralbanken for å stabilisere norsk økonomi på sikt, sier Frengstad Bjerknes.

Betydning for boligmarkedet

-Den varslede renteoppgangen vil få stor betydning for boligprisutviklingen. Housing Labs modeller anslår at en renteendring på ett prosentpoeng på sikt kan bety så mye som 14 prosent på boligprisutviklingen, alt annet like. Settes renten opp til 2,5 prosent indikerer det en langsiktig demper på boligprisene på om lag 28 prosent, sammenlignet med dagens rente. Sentralbanken forventer at det vil være tilstrekkelig til at boligprisene flater ut de neste årene, sier Frengstad Bjerknes.

Så mye koster renteøkningen deg

Åtte renteøkninger på to år vil svi for de med høyest belåning. Dagens renteøkning på 0,25 prosentpoeng koster 1.950 kroner i året etter skatt pr. million i lån. Eller om lag 6.000 kroner for et lån på tre millioner.

Dersom Norges Bank følger planen og øker renten til 2,5 prosent innen utgangen av 2023 vil kostnaden på et boliglån på tre millioner ha økt med om lag 48.000 i året etter skatt. – Det innebærer en utlånsrente på om lag fire prosent. Det er opplagt at det vil legge en betydelig demper på både boligprisveksten og husholdningenes forbruk, sier Frengstad Bjerknes.