Medietilsynet mener: Smarttelefon-forbud er ikke løsningen
Mange av oss foreldre skulle nok gjerne sett at våre håpefulle leste flere bøker, oftere gikk tur med bikkja eller nå og da ville se et tv-program på lørdagskvelden sammen med oss. Selv er jeg mor til en 12-åring og en 14-åring, og har mang en gang kjent på frustrasjonen over mobilens uslåelige attraktivitet. Men vi må alle ta det innover oss: Verden er ikke som den en gang var.
Dagens samfunn er i stor grad et digitalt samfunn. Over 90 prosent av norske barn har smarttelefon fra 10–11-årsalderen, viser tall fra Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2018. Barn og ungdom bruker i likhet med mange av oss voksne telefonen til det meste: De ser filmer, hører musikk, gamer, leser nyheter og kommuniserer med andre. Å kunne utforske det digitale universet gjennom en smarttelefon kan være både positivt og viktig for utviklingen av barnas kritiske medieforståelse. Men vi skal selvsagt heller ikke bagatellisere utfordringene, som digital mobbing, kommersielt press, kroppspress eller faren for å bli eksponert for skadelig innhold.
Barn og medier 2018 viser at 14 prosent av barn og unge i alderen 9 til 18 år har vært slemme med eller mobbet noen på internett, spill eller mobil, og åtte prosent har truet noen. 27 prosent av barna har sendt bilder eller videoer av andre digitalt uten at de har sagt ja til det. 18 prosent av barn og unge i alderen 13 til 18 år har fått seksuelle kommentarer på nett som de opplevde som sårende, ubehagelige eller truende. Dette er noen av det digitale livets skyggesider - som absolutt må tas på alvor.
Men er løsningen å prøve å holde barna helt unna smarttelefonen til de fyller 13, for så å slippe dem løs? Medietilsynet tror ikke det. Vi mener det er bedre at barna får begynne å utforske det digitale landskapet mens foreldrene ennå slipper til med råd og veiledning. Det fordrer imidlertid at vi voksne engasjerer oss og følger med. Å slippe barna ut i den store, vide, digitale verden helt på egen hånd er ikke å anbefale.
En smarttelefon er verken en barnevakt eller en leke, men et verktøy som for mange barn blir det første steget ut i den digitale virkeligheten. Fra ung alder må nettvett og kildekritikk bli en del av basiskompetansen. Barn og unge må vite hvordan de beskytter egne personopplysninger. De må vite hvilke regler som gjelder for deling av bilder og annet innhold. De må forstå at det ikke er lurt å bli venn med noen på nett som de ikke kjenner i det virkelige liv. De må skjønne at det føles like vondt å bli utestengt fra en gruppe på Snapchat som i skolegården. De må vite hvordan de kan sjekke om det de leser på nett er sant eller ikke. Alt dette stiller høye krav til oss voksne. Det er nemlig vi som må lære og veilede barna. Medietilsynets soleklare råd er at foreldre må engasjere seg i hva barna gjør på mobilen, stille spørsmål og sette grenser. Og ikke minst må vi skape trygghet og tillit slik at de unge tør å fortelle dersom de skulle oppleve noe ubehagelig eller gjøre noe dumt – stikk i strid med det vi voksne har prøvd å lære dem.
Hva kan så det offentlige bidra med i dette landskapet? Et opplagt svar er at kritisk medieforståelse i bred forstand må få større plass i skolen. Nettvett og kildekritikk er ikke et eget fag, det er kompetanse som bør gjennomsyre det meste. Heldigvis er dette hensyntatt i de nye læreplanene for grunnskolen. Nå må ambisjonene gjennomføres i praksis. En sentral forutsetning er at også lærerne får det kompetanseløftet de trenger. Og barns digitale liv bør definitivt bli gjenstand for mer forskning.
Medietilsynet har kritisk medieforståelse som et prioritert arbeidsområde. Vi følger utviklingen i barn og unges mediebruk og tilhørende utfordringer tett – og vår neste store Barn og medier-undersøkelse gjennomføres i disse dager. Vi utvikler undervisningsopplegg og samtaleverktøy til bruk både i skolen og hjemme. Vi er opptatt av at både positive og negative sider ved de unges digitale medievaner kommer fram og blir diskutert.
Livet på nett skjer ikke ved siden av det «egentlige» livet, men er en integrert del av hverdagen. Da er det beste vi kan gjøre å hjelpe barna våre til å takle de utfordringene de møter på en best mulig måte.
Nøkkelord
Kontakter
Mari VelsandDirektør
Tel:+47 913 28 448mari.velsand@medietilsynet.noBilder
Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Færre brudd på reklamereglene hos norske tv-kanaler16.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
Norske tv-kanaler er blitt flinkere til å følge reklameregler. Det viser Medietilsynets store vårkontroll med TV 2, NRK, TVNorge og VGTV.
16 nye aviser søker om produksjonstilskudd15.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
174 aviser har i år søkt om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Blant de nye søkerne er det både lokalaviser og aviser med hele landet som nedslagsfelt.
Filmdistributør får åtvaring frå Medietilsynet for feil aldersgrense12.4.2024 11:13:15 CEST | Pressemelding
Medietilsynet meiner at kinofilmen «Døde menn går på ski» hadde for låg aldersgrense og gir distributøren ei åtvaring. Grensa er no endra frå 12 til 15 år.
Medietilsynet: Nødvendig med en strategi mot desinformasjon8.4.2024 13:14:18 CEST | Pressemelding
Kunstig skapt innhold, økt politisk konflikt og rask spredning av desinformasjon i sosiale medier aktualiserer behovet for en strategi mot desinformasjon, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet. I helgen varslet regjeringen at det skal utvikles en slik strategi.
Forbod mot reklame i radio og tv i påska21.3.2024 06:50:00 CET | Pressemelding
Radio- og tv-kanalane har ikkje lov til å sende vanleg reklame langfredag og 1. påskedag. Mange av kringkastarane vel å gi bort reklameplassen til ideelle organisasjonar denne dagen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom