Hvordan har drivstoffsalget blitt påvirket av korona?

Generelt har salget av bensin og autodiesel i Norge gått gradvis ned siden 2016, da var det på 4,3 milliarder liter.

- I 2020 ser vi at drivstoffsalget ble sterkt påvirket av korona-restriksjonene. Statistikken fra SSB viser at det ble solgt fem prosent mindre autodiesel og seks prosent mindre bensin i 2020, sammenliknet med 2019, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge.

Hun forklarer at salget av bensin normalt har en topp hver sommer, på grunn av mer bilkjøring under ferien. Siden bruken av autodiesel påvirkes både av gods- og persontransport, har ikke den samme variasjon. Den påvirkes også mer av den generelle økonomiske aktiviteten i landet.

- Vi ser at koronatiltakene som ble innført i mars 2020 førte til et dramatisk fall i omsetning av både bensin og diesel. Til tider var salget 30 prosent lavere enn tilsvarende periode året før, for både bensin og diesel, sier Nøstvik.

Salget tok seg opp igjen sommeren 2020, når restriksjonen ble nedjustert, samt at flere nordmenn ferierte hjemme da det var vanskelig å reise ut av landet. Samtidig kom det færre utenlandske gjester til landet, som også påvirker drivstoffsalget.

- I løpet av sommermånedene juni, juli og august 2020 ble det solgt to prosent mer bensin og diesel enn sommeren 2019. Mens på våren samme år, i månedene mars, april og mai, var omsetningen 12 prosent lavere enn tilsvarende periode i 2019, sier Nøstvik.

Dersom man ser perioden fra juni til desember 2020 under ett, det vil si etter første runde med svært begrensende tiltak på bakgrunn av korona, så viser statistikken at det ble solgt like mye bensin og diesel i 2020 som i 2019.

- Når det gjelder hittil i 2021, så ser vi at for våren i år så var omsetningsvolumet 8 prosent høyere enn i fjor, men fremdeles 5 prosent lavere enn våren 2019, for å sammenlikne det med et «normalår».

Hva påvirker drivstoffsalget?

Det er i hovedsak tre faktorer som påvirker salget av bensin og diesel i Norge:

Færre bensin- og dieselbiler:
I løpet av sommeren kommer vi til å passere 400 000 helelektriske biler i Norge. De utgjør nå 14 prosent av personbilparken. Tall fra SSB viser at det var 115 000 færre bensin- og dieselbiler (personbiler) i Norge i 2020 enn i 2019. Samtidig øker antall hybride biler med 45 000, mens elbilparken økte med 80 000. Disse tallene antyder at reduksjonen i antall bensin- og dieselbiler fører til lavere salg av flytende drivstoff.

Bensin- og dieselbiler blir mer energieffektive:
Dette er vanskeligere å måle fra år til år, men det er en trend at bensin- og dieselbiler blir mer energieffektive, det vil si bruker mindre drivstoff per mil enn tidligere. Dette fører til lavere salg av drivstoff ved uendret kjørelengde.

Kjørelengde:
Kjørelengde for den enkelte bensin- og dieselbil er også avgjørende for drivstoffsalget. Tall fra SSB viser at hele den norske kjøretøyparken i 2020 kjørte 4,3 prosent færre kilometer sammenliknet med 2019. Personbilene kjørte 4,6 prosent kortere enn i 2019. Personbilene sto for neste 80 prosent av all tilbakelagt kjørelengde i Norge. Av personbilenes kjørelengde, utgjorde kjøring med bensin- og dieselbiler 77 prosent. Elbilene hadde 12 prosent andel, mens hybride biler 11 prosent. Bensin- og dieselbiler kjørte 12 prosent færre kilometere i 2020 enn i 2019. Dette bidrar til å redusere salget av flytende drivstoff.

- Alle disse tre faktorene har bidratt over tid til å redusere bruk av bensin og diesel. I 2020 fikk vi i tillegg effekten av korona-restriksjonene, der ett av delmålene var å redusere mobilitet for å hindre smittespredning. For eksempel gjennom økt bruk av hjemmekontor, og restriksjoner på bruk av kollektivtransport. Økt bruk av hjemmekontor bidrar til færre reiser med bil til og fra jobb, med lavere drivstoffsalg som følge. Samtidig har restriksjoner i bruk av kollektivtrafikk ført til at flere velger bilen i tilfeller der man tidligere tok kollektiv transport. Dette kan bidra til økt drivstoffsalg, forklarer Nøstvik.

Koronaeffekten: mindre trafikk, men den tar seg opp

Statens vegvesens veitrafikkindeks måler trafikken gjennom hele året på om lag 1000 utvalgte passeringspunkter i landet.

Indeksen viser at trafikken falt med 6 prosent for hele landet i 2020, sammenliknet med 2019. Noe som samsvarer med SSBs kjørelengdestatistikk. Fallet i trafikken var på over 20 prosent i både mars og april, før den sakte tok seg opp ut over året. Men den var fremdeles lavere for de enkelte månedene sammenliknet med året før. Unntaket var juli i 2020, da trafikken var 2 prosent høyere enn i juli 2019. Dette henger sammen med at mange ferierte hjemme i Norge.

I 2021, fra januar til april, har trafikken økt med 1 prosent fra samme periode i 2020. For januar og februar var trafikken 10 til 15 prosent lavere, da disse måneden sammenliknes med tilsvarende måneder i 2019 før koronarestriksjonene slo inn. Mens for mars og april var trafikken 17 til 20 prosent høyere enn i samme måneder i 2019.

Tall fra SSB viser at antall passasjerer i kollektivtransporten falt med 37 prosent i 2020 sammenliknet med 2019, for landet sett under ett. I løpet av 1. kvartal 2021 var det 35 prosent færre passasjerer enn for tilsvarende periode i 2020.

For de største byene har Statens vegvesen vurdert at effekten av hjemmekontor mer enn oppveier effekten av at mange har byttet ut kollektivtransport med egen bil. Samlet sett har derfor de ulike tiltakene ført til mindre trafikk, noe som medfører mindre salg av flytende drivstoff.