Ny bil koster mer enn mange tror: Verditapet er den største bilutgiften

Tirsdag ble OFVs årlige utgivelse Kostnader ved bilhold - eksempler på beregninger 2026 lansert under arrangementet Bilkvartalet Q2. Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har utarbeidet eksempler på kostnader ved bilhold siden 1977. Årets kalkyle viser kostnader for ulike drivlinjer, prisklasser og kjørelengder.

– Mange vurderer bilkostnader ut fra det de merker i hverdagen, som drivstoff, strøm, forsikring, bompenger og service. Men den største kostnaden er ofte den minst synlige, nemlig verditapet. Når rentekostnadene legges på toppen, blir totalregningen betydelig høyere enn mange tror, sier Geir Inge Stokke, administrerende direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken. 

Beregningene omfatter blant annet verditap, renter, forsikring, trafikkforsikringsavgift, dekk, service, vedlikehold og kostnader til strøm og drivstoff. Bompenger og ferjekostnader er ikke inkludert, fordi dette varierer mye mellom bileiere. 

Elbil kommer fortsatt best ut 

Kalkylen viser at en ny bil til 550 000 kroner koster mellom 162 000 og 184 000 kroner i året å eie og bruke ved 20 000 kilometer årlig kjørelengde, avhengig av drivlinje. Lavest kommer elbilen ut. 

I dette eksempelet er den samlede årskostnaden beregnet til 162 326 kroner for elbil, mot 183 609 kroner for en bensinbil i samme prisklasse. Bensinbilen koster dermed 21 283 kroner mer i året enn elbilen. 

– Elbilen kommer fortsatt godt ut i kalkylen, særlig i de prisklassene der det finnes et bredt modellutvalg. Lavere kostnader til strøm bidrar, men det er først og fremst de samlede kostnadene gjennom hele eierskapet som avgjør, sier Stokke. 

Årets kalkyle viser også at elbilutvalget i Norge er blitt bredere. Over halvparten av de elektriske modellvariantene i utvalget har en pris under 550 000 kroner. 

Flere endringer påvirker bilkostnadene 

Kalkylen for 2026 påvirkes av flere endringer i markedet og rammevilkårene. Rentenivået er lavere enn i fjorårets kalkyle, redusert fra 9,0 til 8,25 prosent etter Norges Banks kutt gjennom 2025. Trafikkforsikringsavgiften har økt for alle drivlinjer, og for elbiler er merverdiavgiftsgrensen senket, slik at det nå betales moms på den delen av kjøpesummen som overstiger 300 000 kroner. 

Også de ordinære forsikringskostnadene trekker oppover. Premiene på ansvar og kasko varierer mye, men flere skader bidrar til å presse kostnadene opp. Forsikring er dermed en betydelig post i totalregningen. 

For bensin- og dieselbiler er engangsavgiften forenklet og CO2-avgiften økt. Drivstoffprisene ligger noe lavere enn i fjorårets beregninger. For elbiler er strømprisen i kalkylen satt til 1,05 kroner per kWh, inkludert kraftpris, nettleie og avgifter, med Norgespris som forutsetning. 

– Kostnadsbildet er sammensatt. Noen kostnader trekker ned, andre trekker opp. Derfor er det viktig å se på totalen, ikke bare på enkeltutgifter, sier Stokke. 

Ikke direkte sammenlignbar med fjoråret 

OFV understreker at 2026-utgaven ikke er direkte sammenlignbar med fjorårets kalkyle. Årets utgave har blant annet fått en ny kjørelengde på 10 000 kilometer, enkelte prisgrupper er endret, og noen drivlinjer og prisklasser er utelatt der det ikke finnes tilstrekkelig modellgrunnlag i markedet. 

– Kalkylen er et verktøy som gir realistiske eksempler på hva det kan koste å eie en ny bil i Norge. Den faktiske kostnaden vil variere med bilmodell, kjøremønster, finansiering, forsikring, bosted og hvor lenge man eier bilen, sier Stokke. 

OFV anbefaler at bilkjøpere vurderer hele kostnadsbildet før de kjøper ny bil. Verditapet er den enkeltkostnaden som betyr mest, og små forskjeller i annenhåndsverdi kan få stor betydning for totalregningen. 

– Kjøpsprisen er bare starten. Den virkelige bilkostnaden ser du først når du tar med verditap, renter, forsikring, avgifter, dekk, service og kostnader til strøm og drivstoff, sier Stokke. 

Momseffekten 

Momsgrensen for elbil senkes trinnvis, fra 300 000 kroner i 2026 til 150 000 kroner i 2027, før momsfritaket fjernes helt fra 2028. For en elbil som kostet 550 000 kroner i 2025, betyr dette isolert sett at prisen stiger til rundt 600 000 kroner i 2026, videre til om lag 637 500 kroner i 2027, og til cirka 675 000 kroner i 2028 når fritaket er helt borte. Det tilsvarer en samlet prisøkning på om lag 23 prosent fra 2025 til 2028, dersom alt annet holdes likt, og en vesentlig del av økningen har allerede kommet i 2026. 

Konkurransen i markedet trekker i motsatt retning. Bilmarkedet har gått fra et selgers marked til et kjøpers marked, og priskrig, tilbud og rabatter mellom merkene kan dempe eller spise opp deler av avgiftsøkningen. Kampanjepriser, nullrentekampanjer og prisavslag er ikke lagt inn i kalkylen, men kan likevel påvirke hva den enkelte bilkjøper faktisk betaler. 

– Momsendringene trekker isolert sett elbilprisene oppover, mens konkurransen i markedet trekker i motsatt retning. Hvordan dette vil slå ut for bilkjøperne fremover, gjenstår å se, sier Stokke.