KRONIKK: Det er mangfoldsutfordringer i akademia

Kronikk av: Ragnhild Hennum, leder for Kif-komiteen

I Fremskrittspartiets (FrP) alternative statsbudsjett foreslås det å fase ut støtten til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

I et intervju med Khrono uttaler Himanshu Gulati, FrPs representant i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, at han «i dagens moderne Norge ikke kan se noe behov for denne komiteen lenger. Arbeidet til komiteen var nok nyttig for 40–50 år siden, men i dag er det et mangfold både blant studenter og ansatte innen høyere utdanning. Det er kvinner, menn og innvandrere fra en rekke ulike bakgrunner.»

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) jobber med å støtte og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til kjønnsbalanse og mangfold ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Komiteen skal bidra til bevisstgjøring om mangfold, inkludering og trakassering ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Det inkluderer både kjønn, sosial og etnisk bakgrunn.

Gulati hevder at det ikke er mangfoldsutfordringer i dagens akademia. I de 20 årene Kif-komiteen har eksistert, har den utvidet sitt fokus fra kjønn til å inkludere etnisk mangfold og sosial klasse. Men er vi virkelig i mål med disse utfordringene? Dette er et interessant spørsmål å løfte når vi denne uken feirer Kifs 20 årsjubileum.

Store kjønnsforskjeller mellom fag

Når det gjelder kjønn, som har vært et hovedfokus for Kif-komiteen, har det skjedd betydelige endringer de siste 20 årene. Andelen kvinnelige professorer har gått opp fra 16 prosent i 2004 til 38 prosent i 2024.

Dette representerer en betydelig fremgang mot kjønnsbalanse. Imidlertid viser det seg at denne balansen varierer kraftig mellom ulike fagområder. Naturvitenskap og teknologi har en overvekt av menn som professorer, mens utdanningsvitenskap og sykepleie har en stor andel kvinner.

Mange kvinner opplever ulike barrierer i karriereløpene sine, som kan bidra til en lavere representasjon i høyere stillinger. Faktorer som midlertidige stillinger, deltidsarbeid, og lavere grad av nettverksbygging i mannsdominerte miljøer, spiller ofte en rolle i dette. Diskriminering og seksuell trakassering er også dokumenterte utfordringer som hindrer kvinner i akademia.

Skjev sosial rekruttering – og store kunnskapshull

Når vi ser på sosial klasse, er rekrutteringen til akademia fortsatt svært skjev. De som har foreldre med lav utdanning og lav inntekt, søker seg sjeldnere til høyere utdanning enn de som har foreldre med høy utdanning.

Studier viser at de med lavere sosial bakgrunn står overfor flere hindringer, både økonomiske og kulturelle, som kan begrense deres muligheter for å søke seg til høyere utdanning. Selv om staten tilbyr økonomisk støtte, er det mange barrierer, som mangel på nettverk og rollemodeller.

Det er fortsatt store kunnskapshull når det gjelder hvilken betydning sosial klasse har for karriereløp i akademia. Mangelen på data om hvordan sosial bakgrunn påvirker akademisk progresjon og stillingsnivåer, viser at det er nødvendig med mer forskning på dette området.

Inkluderende akademia?

Det er en høy andel internasjonale forskere i midlertidige og faste stillinger i norsk akademia. Andelen innvandrere med tilknytning til Norge og norskfødte med foreldre som er innvandrere, er i mindre grad ansatt i faste vitenskapelige stillinger.

Den siste gruppen, etterkommere av innvandrere, er derimot godt representert i studentmassen. Forskning om hvordan forskere med internasjonal bakgrunn og innvandrerbakgrunn har det på arbeidsplassen viser at inkludering fortsetter å være en utfordring.

Kjønnsskjeve profesjoner

Nesten 60 prosent av studentene i høyere utdanning er kvinner. Kvinner er i flertall i helsefag og -utdanning, mens ingeniørstudier og teknologi fortsatt har færre kvinner. Dette påvirker både dynamikken i utdanningssystemet og arbeidslivet.

Flere offentlige utvalg har påpekt at kjønnsdelt arbeidsliv og utdanning er problematisk, fordi man rekrutterer fra halve befolkningen. Norge vil mangle folk i flere profesjoner i fremtiden. Stortinget har nylig bestemt at Kif-komiteen skal fokusere på kjønnsdelt utdanning, spesielt i profesjonsfagene, i neste periode.

Må forebygge diskriminering og trakassering

Til tross for et lovverk som forbyr diskriminering og institusjonelle tiltak, er det fortsatt mange som opplever ulike former for diskriminering og trakassering i akademia.

En undersøkelse blant ansatte ved universiteter og høyskoler viser at en betydelig andel ansatte har opplevd mobbing og trakassering, og yngre kvinner i midlertidige stillinger er spesielt utsatt.

Dette viser at det fortsatt er mye som må gjøres for å sikre et trygt og inkluderende akademisk miljø for alle.

Nødvendig innsats for kjønnsbalanse og mangfold

Om Kif-komiteen skal avvikles eller ikke, er til syvende og sist et politisk spørsmål. Men tilgjengelige data og erfaringer viser klart at det fortsatt finnes betydelige mangfoldsutfordringer i akademia.

Kjønnsbalanse, sosial klasse, etnisk mangfold og diskriminering er områder hvor det fortsatt er behov for aktiv innsats og oppfølging. Kif-komiteen har spilt og kan fortsette å spille en viktig rolle i å adressere og overvåke fremgangen på disse områdene.

Les mer hos Kifinfo