Kif-komiteen fyller 20 år: Ferdig med puberteten, men fortsatt ikke i mål

Av: Daniel Hesby Hansen, Kifinfo

Nåværende leder for Kif-komiteen Ragnhild Hennum, tidligere komitéleder Curt Rice og mangeårig seniorrådgiver i sekretariatet Heidi Holt Zachariassen deler et engasjement for mer rettferdighet i akademia. Samtidig beskriver de kampen for likestilling og mangfold på landets universiteter, høyskoler og institutter som en man utkjemper uten mål om en endelig seier, på en slagmark i stadig endring.

– Det viktige er å huske på hvorfor vi gjør dette, og å se det store bildet samtidig som vi jobber med detaljene, sier Ragnhild Hennum, leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

– Grunnen til at Kif-komiteen finnes er at det er et kontinuerlig arbeid å sørge for at kjønn, etnisitet eller sosial bakgrunn ikke skal stå i veien for å ha en karriere i akademia.

Stadig flere skal med

Et talende eksempel på dette er hvordan betydningen av de tre bokstavene «Kif» har endret seg i takt med samfunnet rundt. I 2004 stod det for «kvinner i forskning», før det i 2010 ble «kjønnsbalanse i forskning» og i 2014 «kjønnsbalanse og mangfold i forskning».

Komiteens mandat blir også stadig bredere. I 2022 gikk «mangfold» fra å bety etnisk mangfold, til å også inkludere sosial bakgrunn og klasse. I kjølvannet av metoo skjøt komiteens arbeid med seksuell trakassering i akademia fart, slik også andre debatter om skjevheter og urettferdighet i samfunnet har vært med på å forme komiteens arbeid.

– Jeg tenker det har vært en ganske naturlig utvikling, som speiler et større mangfold i akademia. Det er ikke bare hvite, middelaldrende kvinner som meg der – kvinner og menn i akademia har ulik etnisk bakgrunn, seksuell orientering, religion og sosial bakgrunn, sier Heidi Holt Zachariassen.

– Og når vi jobber med etnisk mangfold, så rommer det både internasjonale stjerneforskere som har funnet veien til Norge, og etterkommere av arbeidsinnvandrere og flyktninger. Da har den sosiale bakgrunnen mye å si, legger hun til.

Samtidig som Kif fyller 20 år, kan Zachariassen markere sitt eget jubileum. Hun har jobbet i komiteens sekretariat de siste ti årene, før hun i disse dager pakker sammen pulten sin og flytter likestillingsarbeidet over i Forsvarsdepartementet.

Les om prosjektet i nyhetssaken: I startgropa for en bred forståelse av likestilling

– Hva er egentlig interseksjonalitet?

– Enkelt sagt så beskriver det hvordan forskjellige typer diskriminering virker sammen. Hvis du for eksempel er en svart kvinne, kan du diskrimineres som svart, som kvinne, men også som svart kvinne.

– Det at vi gjennom å jobbe med interseksjonalitet har begynt å tenke mer helhetlig om menneskene i sektoren vår, er en veldig utvikling som har kommet i løpet av disse årene. Her har vi fått mye drahjelp fra europeisk forskningspolitikk, sier Zachariassen.

Amerikansk import

– Jeg hadde en fin tid som Kif-leder, og jeg følte vi holdt på med noe viktig. Vi hadde masse kompetanse i komiteen, og et ypperlig sekretariat. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å lede det arbeidet, sier Curt Rice.

Rice var leder for komiteen fra 2014 til 2022. Han beskriver en periode med mange positive utviklingstrekk for områdene Kif jobber med, og trekker spesielt fram at EU begynte å stille krav om likestillings- og inkluderingsplaner for å få forskningsmidler. Dette skjedde blant annet som følge av påtrykk fra Kif og allierte i andre europeiske land.

– Etter at det kom på plass, ble det lettere for oss å henvende oss til de norske institusjonene og si: Hei, nå er dette situasjonen, og du som rektor kan ikke akseptere at dine folk ikke får søkt om midler. Dere må pinadø få dere en handlingsplan, og det kan vi hjelpe dere med.

Rice’ periode som leder var også preget av at mange amerikanske kulturtrender gjorde som Rice selv, og tok turen over dammen til Europa og Norge. Bevegelser som metoo og «Black Lives Matter» bidro positivt til bevisstgjøring rundt likestilling og diskriminering, men Rice er bekymret for en uforutsett motreaksjon.

– Til å begynne med hadde «woke» positive konnotasjoner, men nå har det blitt et skjellsord høyresiden bruker for å antyde at noen ønsker å favorisere enkelte grupper utfra kriterier som ikke er relevante. Den delen av høyresiden som er kritisk til likestilling og mangfold har blitt mer fremtredende i løpet av de siste årene.

– Har det blitt mer stuerent å være kritisk til det Kif driver med?

– Ja, kanskje aller mest når det kommer til etnisk mangfold. Men også kjønn; da vi fikk kvotering i både offentlige og private styrerom var det noen som oppfattet det som en provokasjon. Disse folkene er mindre bekymret for å si det høyt nå, mener Rice.

Les hele saken hos Kifinfo