En ny undersøkelse gjennomført av YouGov, på vegne av Opplysningskontoret for brød og korn, viser nemlig at nesten 50 prosent av oss rapporterer at vi klarer å utnytte alt brødet uten at noe går i søppelbøtta.

Spørreundersøkelsen gjennomføres årlig for å kartlegge brødvanene til nordmenn. Deltagerne i spørreundersøkelsen blir også spurt om hvorfor de kaster brød, og resultatet viser altså en gledelig trend: Flere enn i fjor svarer at de ikke kaster brød i det hele tatt.

– I undersøkelsen fra 2022 svarte 40 prosent at de ikke kaster brød, mens tallet har økt til 48 prosent i 2023. Det er en gledelig utvikling vi håper kommer til å fortsette, sier daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn.

Tallene er i tråd med hva Norsk institutt for bærekraftsforskning og Matvett presenterte i sin rapport fra 2021. De fant at nordmenn kastet 2 kilo mindre brød i søpla i 2020 enn i 2016.

– Uetisk og ulogisk å kaste mat

Kjøkkensjef Jimmy Øien hos restaurant Rest i Oslo er en av forkjemperne for å redusere matsvinn. Restauranten hans spesialiserer seg på gourmetmat basert på restemat.

Han mener det er uetisk å kaste mat.

– Fra mitt perspektiv som kokk er det også helt ulogisk å kaste mat. Så mye digg og annerledes mat kan lages av rester. Kreativiteten styrkes aldri så mye som når man blir tvunget til å tenke litt alternativt, sier han.

Kjøkkensjefen mener at folkeopplysning er nøkkelordet for å få nordmenn til å ta vare på maten. Derfor ønsker han å gjøre matfaget tilgjengelig og engasjerende, slik at nordmenn kan lære mer.

For eksempel at gammelt brød enkelt kan bli smakfull snacks.

– Brødrester er ypperlig for å lage brødchips. Kutt halvfrosset brød i syltynne skiver, legg på bakepapir, tilsett olje og salt og stek i ovnen til de er sprø, anbefaler Øien.

De eldste kaster minst

Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn bekrefter at det er en del som mangler kunnskap om hvordan man bruker brødrester. Dette gjelder først og fremst de i aldersgruppen 16 til 34 år, der 14 prosent svarer at de ikke vet hva de skal bruke tørt brød til.

Hun har et enkelt tips alle kan klare:

– Dersom man maler opp restene av det tørre brødet til brødsmuler, er det enkelt å gi tørt brød nytt liv. Brødsmulene kan for eksempel brukes til panering eller som ingrediens i ny bakst, pannekaker eller vafler, sier hun.

Hun tror denne kunnskapen står sterkere eldre aldersgrupper som er mer vant til å utnytte maten.

– Blant de som er over 65 år er det hele åtte av ti som svarer at de aldri kaster brød. Så selv om mange mener de unge er mer klimabevisste enn noen gang, ser det ut til at de fortsatt har noe å lære av besteforeldregenerasjonen, sier Nordbø.