I de fleste tilfellene hvor barn blir fjernet fra sine biologiske foreldre, er det i dag begrunnet med en subjektiv vurdering fra ansatte i barnevernet, om at foreldrene har “manglende omsorgsevne”. Mange barn blir fjernet fra foreldrene på svært tynt grunnlag. Dette medfører alvorlige traumer og skader for både barn og foreldre. Barn bør bare fjernes fra de biologiske foreldrene dersom det foreligger grov omsorgssvikt.
Dersom man mener foreldrene har manglende omsorgsevne, skal det rettes opp gjennom hjelpetiltak i hjemmene, slik at man styrker familiene. Hjelpetiltakene må være reelle hjelpetiltak og ikke motivert ut fra et ønske om å spionere på foreldre med sikte på fremtidig barneoverdragelse. Akuttvedtak skal kun benyttes i tilfeller hvor det er en åpenbar risiko for barna ved å reise tilbake til sine foreldre.
Når det er nødvendig å fjerne barn fra foreldre skal barnevernet alltid på en seriøs måte forsøke å finne nye omsorgspersoner blant slektninger av foreldrene som barna kjenner fra før, og har et positivt forhold til. I de tilfellene barn blir fjernet fra sine foreldre, må det være et krav at en søskenflokk får bo hos de samme fosterforeldrene og at de ikke blir splittet. En splittelse av en søskenflokk bør kun skje helt unntaksvis der det er store søskenflokker. Tvillingsøsken skal under ingen omstendighet plasseres hos ulike fosterforeldre.