Endelig oppgjør med Norges militære bidrag i Libya

Norge spilte en sentral rolle i bombingen av Libya i 2011. Da de militære aksjonene ble satt i gang var Norge raskt ute med å stille jagerfly til disposisjon. Norge slapp nesten 600 bomber, mens vi mellom 1945 og 2011 totalt kun slapp syv bomber mot såkalte fiendtlige mål. Norges deltakelse har vært omstridt siden vi grep inn, og en bred evaluering vil være viktig for at all informasjon om intervensjonen og konsekvensene av den kommer ut i offentligheten.

Kun et mindretall, KrF, Sp, Venstre og SV, foreslo at regjeringen bør innarbeide en fast praksis med ekstern evaluering etter norsk deltagelse i internasjonale militære operasjoner.

- Norges Fredsråd har lenge kjempet for en uavhengig granskning av Norges rolle i Libya, og det er veldig positivt at alle partiene har innstilt på en evaluering. Samtidig bør dette være fast praksis etter all deltakelse i militære utenlandsoperasjoner. En granskning burde ikke være avhengig av om det finnes politisk vilje på det gitte tidspunktet, sier Hedda Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd.

I en undersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag fra Norges Fredsråd, kom det nylig frem at nesten halvparten av de spurte mener dagens ordning med beslutninger rundt norsk militær deltagelse i utlandet er for dårlig: 45% svarte at beslutningen bør tas av Stortinget, etter en åpen debatt om bakgrunn og begrunnelse.

- Den norske bombingen av Libya var et resultat av en ekstremt lukket prosess uten debatt i forkant. Undersøkelsen understreker at dagens ordning med lukkede orienteringer for Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen bør endres. Spørsmål om norsk deltakelse i militære utenlandsoperasjoner bør behandles i åpent Storting for å sikre legitimitet. Det er avgjørende for demokratiet med en åpen debatt rundt norsk krigsdeltakelse, sier Langemyr.

KrF, Sp og SV foreslår at beslutninger om å sende norske styrker ut i konflikt utenfor NATOs grenser bør forankres i åpen debatt i Stortinget. SV la videre frem forslag om at alle norske bidrag i internasjonale operasjoner bør være en voteringssak i Stortinget, slik praksisen allerede er i Danmark.

- Det viktigste med en granskning av vår deltakelse i Libya er å få kunnskap og lære av tidligere erfaringer. Det er uklart om beslutningsprosessen i forkant var godt nok forankret faglig og politisk, det er uklart i hvilken grad de norske bombetoktene bidro til å oppnå målsetningene i FN-resolusjonen, og vi vet for lite om hva de norske flyene bombet, hvor mange sivile som ble drept og om Norge hadde kontroll på målutvelgelsen. Beslutningen om å gå til krig er den vanskeligste beslutningen en statsleder kan gjøre. Det bør være mer åpenhet og debatt i Stortinget rundt slike beslutninger i fremtiden, fortsetter Langemyr.

En granskning kan gjøres på ulike måter. Et regjeringsnedsatt uavhengig utvalg, slik som Godal-utvalget som evaluerte vår innsats i Afghanistan, er én måte å gjøre det på. Selv om ikke alle er enige i deres konklusjoner er nesten alle samstemte om at utvalgets rapport lyktes i å belyse viktige spørsmål relevant for fremtidige militære operasjoner. I motsetning til Afghanistan er det få tunge eksperter på Libya i Norge, og Fredsrådet anbefaler at man i utvalget også trekker på eksperter fra utlandet med bred felterfaring og landkunnskap om Libya.