Senterpartiet krever svar fra forsvarsministeren om Syria

- Ni måneder etter at Regjeringen vedtok å sende norske soldater for å trene syriske opprørsgrupper vet vi fortsatt lite om hvem vi egentlig trener, og hva våre allierte holder på med i Syria. I mai stilte Norges Fredsråd en rekke spørsmål rundt det norske Syria-engasjementet i et brev til Forsvarsdepartementet, men har fortsatt ikke mottatt svar, sier daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr. – Ni måneder senere vet vi fortsatt lite om det norske militærbidraget. At regjeringen fortsatt ikke kan gjøre ordentlig rede for hvem vi støtter eller om de norskstøttede grupperingene er omfattet av våpenhvilen i landet, understreker at våre bekymringer i mai var berettiget.

Nå har Senterpartiet også valgt å komme på banen, med to skriftlige spørsmål til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. I likhet med Fredsrådet ønsker Senterpartiet svar på om opprørerne vi trener forholder seg til våpenhvilen. På spørsmål fra pressen i januar, nektet utenriksminister Børge Brende å svare på dette. Forhåpentligvis vil det økte fokuset og kravet om en klargjøring fra flere hold gjøre at forsvarsministeren nå ser seg nødt til å svare.

- FNs spesialutsending til Syria har sagt at vårt beste håp om en fredelig utgang på konflikten er å bruke politiske og diplomatiske virkemidler, og ikke militære. Det er åpenbart at også Norge burde støtte opp om våpenhvilen og de pågående fredsforhandlingene, og ikke under noen omstendigheter støtte grupper som ikke omfattes av våpenhvilen, sier Langemyr.

Senterpartiet spør også forsvarsministeren om hvilke grupper Norge faktisk gir opplæring til i Syria. Det har versert en rekke rykter om at New Syrian Army som Norge skulle trene, skal være oppløst. Medfører disse ryktene riktighet? I så fall – hvem er det Norge trener i stedet?

Når vi ni måneder senere fortsatt ikke er noe nærmere et tydelig svar på disse viktige spørsmålene er det gledelig å se at Senterpartiet er sitt ansvar som opposisjonsparti bevisst, og utfordrer regjeringen til å gjøre rede for de mange ubesvarte spørsmålene angående Norges bidrag i Syria. Situasjonen på bakken har ikke blitt noe mer oversiktlig siden vi grep inn, og en avklaring av hva planen og målene med den norske Syria-intervensjonen er, er på sin plass.

- Norge bør heller fokusere på det vi er gode på og der vi kan gjøre en forskjell: humanitær bistand og støtte til fortsettelse av diplomatiske løsninger i Syria. All fokus bør rettes inn mot å få slutt på krigen og stanse lidelsene til det syriske folk, avslutter Langemyr.