Regjeringen langt unna å innfri Parisavtalen: – Elektrifiseringen av Norge på stedet hvil

Regjeringen ønsker mer elektrifisering og har i Parisavtalen forpliktet seg til å halvere Norges klimagassutslipp innen 2030, og redusere utslippene med opp mot 55 prosent sammenliknet med 1990-nivået. En vesentlig andel av vårt energiforbruk kommer fra energi som gir utslipp av klimagasser. Disse utslippene kan reduseres ved å gjøre energibruken elektrisk.

* På www.el-indeks.no kan du se elektrifiseringspotensialet og energiforbruket i din kommune.

– For å klare 2030-målene er regjeringen nødt til å lykkes med elektrifiseringen av Norge. Det er mange gode initiativer, men tallenes tale er at vi står på stedet hvil. Andelen elektrisitet i Norges energiforbruk har ligget på 53 prosent de siste tre årene, og viser faktisk en liten tilbakegang på 0,2 prosent i denne perioden. Det er positivt at regjeringen skal lansere en strategi for smart og effektiv elektrifisering. Det er det åpenbart et stort behov for, sier Kristin A. Dale, konserndirektør Mennesker og Kommunikasjon i Agder Energi.

Mens elektrifiseringsgraden er på stedet hvil i perioden 2017-2019 har andelen bioenergi økt fra 8 til 9 prosent med en tilsvarende nedgang på fossil energi fra 38 til 37 prosent.

Kan gi klimagassreduksjon på 75 prosent
El-indeks, som er utviklet av Agder Energi, Siemens og Thema, er en beregning av hvor elektrifisert Norge er og en indikator på hvor mye CO2 som kan kuttes ved elektrifisering. Tjenesten har som mål å hjelpe kommuner og andre aktører med å realisere sitt elektrifiseringspotensiale.El-indeks viser at det ved en fullelektrifisering av Norge er mulig å oppnå en klimagassreduksjon på hele 75 prosent. Det er mest å hente på å elektrifisere industrien, sjøfarten, personbiler og tunge kjøretøy.

– Det finnes i dag mange nye, tekniske løsninger som gjør det lettere å elektrifisere sektorer som transport og industri. Mange elektrifiseringstiltak går over kommunegrensene og våre nasjonale grenser. Det vil si at selv om kommuner i Norge ønsker å tilrettelegge for elektrifisering, rår de ikke over alle midlene for å få det til. Løsningene og teknologien eksisterer, men utfordringen er å sette det i system nasjonalt og internasjonalt. El-indeks gir oversikt over hvor kommunene bør ta tak og hvilke sektorer de bør se nærmere på, sier Nils Klippenberg, administrerende direktør i Siemens Norge.

• For mer informasjon om elektrifiseringen av Norge, besøk www.elindeks.no.
• Under Arendalsuka vil Agder Energi og Siemens, sammen med Elektroforeningen (EFO) og Bellona, gjøre opp en status for elektrifiseringen av Norge. Kommune for kommune. Sektor for sektor. Les mer om arrangementet her: https://program.arendalsuka.no/event/user-view/15572

Om El-indeks
El-indeks gir en oversikt over elektrifiseringsgraden i kommune-Norge og har som mål å vise hvilke grep kommunene kan ta for å redusere Norges klimagassutslipp. Elektrifiseringsgraden sier noe om hvor stor andel elektrisitet utgjør av det totale energiforbruket til en kommune. Beregningene er utført av Thema Consulting Group på oppdrag fra Siemens og Agder Energi. Klimagassutslippene kommer fra en rekke kilder i kommunene, avhengig av næringsstruktur og transportformer. Utslippene er i stor grad knyttet til sluttbruk av fossil energi, og dette kan for en stor del elektrifiseres. Elektrifisering er derfor det viktigste klimatiltaket for å lykkes med å redusere utslippet av klimagasser.

Slik utarbeides El-indeks
Alle norske kommuner er representert i indeksen. Disse har forskjellig næringsstruktur og følgelig ulikt energiforbruk og elektrifiseringspotensiale. Til tross for at næringsstrukturen og grunnlaget fra kommune til kommune er forskjellig, er en økende elektrifiseringsgrad viktig for å lykkes med å redusere klimagassutslippene.

El-indeks sammenstiller flere offentlige datakilder og omregner tallene til energi for å gi en indikasjon på elektrifiseringsgraden i norske kommuner. Sammenstillingen baseres på siste tilgjengelige tall, og oppdateres i april hvert år med tall for to år tilbake. Denne forsinkelsen kommer av at det tar tid å samle, verifisere og publisere statistikken som tallene baserer seg på. Hoveddelen av dataene er hentet fra Miljødirektoratets statistikk for klimagassutslipp i kommuner, med supplerende informasjon hentet fra SSBs statistikk over el- og vedforbruk, norskeutslipp.no og fjernkontrollen.no. Miljødirektoratets statistikk for klimagassutslipp i kommuner er et samarbeid mellom SSB og Miljødirektoratet.