Møt vann og vind med samme sinn!

Som ny konsernsjef i Agder Energi gleder jeg meg til å ta vare på og videreutvikle den verdifulle ressursen som vannkraften er. For at vi skal klare det, er vi avhengig av å tenke helhetlig gjennom hvordan vi legger til rette for fornybar kraftproduksjon her i landet.

For om det er én ting vi kan si sikkert, så er det at vi kommer til å trenge mer fornybar energi fremover. Elektrisitet fra fornybar energi kommer til å erstatte fossil energi på stadig flere samfunnsområder. Der finner vi nøkkelen til å redusere klimagassutslipp i Norge.

I Agder-regionen har myndigheter og næringsliv sammen formulert en ambisjon om å bli verdens første fullelektriske region innen 2030. På Agder har vi teknologien, industrien og den rene energien – rett og slett alle forutsetninger for å bli Electric Region Agder.

Slike ambisjoner krever fornybar energi. Nå ser vi en fornyet interesse for hvilken fornybar kraft som bygges ut, og hvordan og når dette skjer.

Forslaget om en nasjonal ramme for vindkraft på land, som nå er lagt til side, har utløst heftige protester. Samtidig skaper vindkraft til havs forhåpninger om et fremtidig industrieventyr for Norge.

På vei over i det nye må vi likevel ha med oss det vi allerede er gode på, nemlig vannkraft.

96 prosent av kraften vi produserer kommer fra vannet, og vannkraften kommer til å forbli den soleklart viktigste kilden til ren og fornybar strøm i overskuelig fremtid.

Selv om vi selvsagt er avhengige av naturgitte forhold for å drive vannkraftproduksjon, skapes ikke verdiene av seg selv.

Vannkraften må fornyes, og den må foredles. Dette er ikke gratis.

NVE har anslått at vil det være behov for over 150 milliarder kroner i reinvesteringer i gamle kraftverk de neste 40 årene, bare for å opprettholde dagens produksjon.

Blant annet med dette behovet klart for oss, er det skuffende å se at forslagene fra ekspertutvalget om skattleggingen av vannkraftverk ikke legger til rette for å møte disse utfordringene.

Snarere tvert imot.

Forslaget om å skjerpe grunnrenteskatten vil opprettholde skjevheter som skader konkurranseevnen til norsk, offentlig eid vannkraft – både overfor annen norsk kraftproduksjon, som vind, eller mot vann og vind i våre naboland.

Ved også å foreslå å fjerne de konsesjonsbaserte skatteordningene, som gir direkte inntekter til vertskommunene, skader man samtidig den lokale oppslutningen om vannkraftutbygging rundt omkring i kommune-Norge.

Dette er ikke svaret på dagens utfordringer, og legger ikke til rette for at norsk vannkraft kan bidra enda sterkere som klimaløsning og verdiskaper fremover. Og dette er en rolle vannkraften mer enn gjerne tar.

For om det en gang i tiden var det riktig å kalle næringen konservativ, så er ikke det lenger tilfelle. Mye er i bevegelse i kraftbransjen – markedene rundt oss preges av tettere integrasjon og raske endringer. Ikke minst skjer det betydelige teknologiske endringer.

Alt dette gjør det utrolig spennende å jobbe med norsk fornybar energi. Agder Energi akter å være i teten i denne konkurransen.

Men for å utnytte vannkraften best mulig, trengs det rammevilkår som er tilpasset tiden vi lever i. Da kan ikke skatteregimet favorisere visse typer fornybarproduksjon fremfor andre. Dessverre er det dette som er tilfelle i Norge i dag, og ekspertutvalgets forslag bidrar ikke til at vannkraften kan konkurrere på like fot med vindkraft i Norge og andre produksjonsteknologier i landene rundt oss.

Dette handler ikke om en populistisk motstand mot vindkraft. Tvert imot, vindkraft er en verdifull, fornybar energikilde, som spiller godt sammen med den regulerbare vannkraften. Mer vindkraft kommer, også i Norge.

Men det er ikke slik at vindkraft er en umoden teknologi som trenger skattemessig favorisering. Kraften hentes fra naturen på samme måte som vannkraft, og utbyggingskostnadene fortsetter å falle.

Derfor er likebehandling den logiske retningen å gå for å finne veien til det fullelektriske fornybarsamfunnet. Dit kommer vi ikke uten å utnytte vannkraften fullt ut.