Gjennom året har Medietilsynet lagt fram i alt ni delrapporter om ulike temaer relatert til de unges digitale mediehverdag. Nå er alle resultatene samlet i to hovedrapporter, som er tilgjengelig på Medietilsynets nettsider.

Gjennomslag for nasjonal strategi for barn og medier

Barn og unges mediebruk har endret seg mye de siste årene. Nye plattformer, strømmetjenester og sosiale medier er blitt en viktig del av mediehverdagen. Norske barn og ungdommer er svært digitale og bruker mye tid på nett, noe Medietilsynets undersøkelser bekrefter.

– De unge sier selv at det de opplever mye positivt når de bruker digitale medier. Men det er også skyggesider som vi må være oppmerksomme på og gjøre det vi kan for å redusere. Det er de voksnes oppgave å hjelpe barn og ungdom med å utvikle seg til å bli bevisste mediebrukere. Her er foreldre og skole viktige ressurser, og Medietilsynet jobber mye med å bistå i arbeidet for å styrke de unges kritiske medieforståelse. Det er viktig for at de unge får den kompetansen de trenger for å kunne være både aktive og trygge mediebrukere. Barn og unge skal beskyttes mot skadelig innhold, men de har også rett til informasjon, sier Velsand.

Medietilsynet utvikler blant annet undervisningsopplegg og råd til foreldre om hvordan de kan håndtere ulike utfordringer relatert til barn og ungdoms digitale hverdag.

– I forslaget til statsbudsjett for neste år fikk Medietilsynet gjennomslag for og penger til å utvikle en nasjonal strategi for barn og medier. Dersom dette blir vedtatt, kan vi styrke satsingen vår ytterligere på feltet, sier Velsand.

Spørsmål om mange ulike temaer til unge og foreldre

For at Medietilsynet skal ha oppdatert kunnskap om barn og unges medievaner, er det gjennom mange år gjennomført landsomfattende kartlegginger både blant de unge selv og foreldre. I Barn og medier 2020 har cirka 3 400 9–18-åringer fra 51 skoler i alle landets fylker deltatt. Respondentene har svart på spørsmål om egen mediebruk og opplevelser knyttet til nett og mobil, dataspill og sosiale medier. Blant temaene er hva slags type reklame barn og unge eksponeres for, i hvilken grad de ser potensielt skadelig innhold, nyhetsbruk og bildedeling.

Parallelt med denne undersøkelsen har Medietilsynet gjennomført en undersøkelse blant cirka 2 000 foreldre med barn fra 1 til 17 år, der de svarer på spørsmål om sine barns mediebruk. Undersøkelsen har forsøkt å fange opp hvordan foreldrene oppfatter barnas opplevelser og erfaringer med digitale medier. Foreldrenes regulering av barnas mediebruk, hvordan de forholder seg til å dele bilder av egne barn, og deres oppfatning om hvem som bør ha ansvar for beskyttelse av barn på nett, er også kartlagt.

Her kan du lese undersøkelsene Barn og medier 2020 og Foreldre og medier 2020 i sin helhet

Barn og medier 2020 – noen hovedfunn

• 97 prosent av 9–18-åringene har egen mobil. Blant barna i 9–10-årsalderen har 87 prosent egen mobil, og ved 13–14-årsalderen har omtrent alle barn egen mobil.
• 90 prosent av 9–18-åringene er på ett eller flere sosiale medier. Halvparten av 9-åringene og 65 prosent av 10-åringene bruker sosiale medier. De mest populære sosiale mediene er Snapchat (80 prosent), TikTok og Instagram (begge 65 prosent) og Facebook (51 prosent).
• 62 prosent av 9–18-åringene har fått reklame for pengespill/gambling på nett, 48 prosent har fått reklame for produkter for å gå ned i vekt, og 41 prosent har fått reklame for produkter som skal gi større muskler.
• 86 prosent av 9–18-åringene spiller dataspill; 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene.
• Tre av ti foreldre synes det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet deres gjør på nett.
• 27 prosent av foreldrene svarer at deres barn fikk sin første mobil før de fylte 8 år. 20 prosent av jentene i alderen 5–8 år har en klokke de kan ringe med, mens 15 prosent av guttene har det samme.
• Et stort flertall av foreldrene (88 prosent) mener det er foreldre og voksne i barnets nærhet som bør ha hovedansvaret for beskyttelse av barn og unge på nett.

Foreldre og medier 2020 – noen hovedfunn

• Tre av ti foreldre synes det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet deres gjør på nett.
• 27 prosent av foreldrene svarer at deres barn fikk sin første mobil før de fylte 8 år. 20 prosent av jentene i alderen 5–8 år har en klokke de kan ringe med, mens 15 prosent av guttene har det samme.
• Et stort flertall av foreldrene (88 prosent) mener det er foreldre og voksne i barnets nærhet som bør ha hovedansvaret for beskyttelse av barn og unge på nett.