Ingen minstelønn for varebilsjåfører

Yrkestrafikkforbundet og YS krevde allmenngjort minstelønn for varebilsjåfører. Nå har tariffnemda vendt tommelen ned for kravet.

- Det er dokumentert omfattende sosial dumping i varebilbransjen, men allikevel skal det fortsatt være lovlig å betale luselønn. Vi anerkjenner at bransjen er komplisert, og at det er nødvendig med flere virkemidler og økte ressurser til kontroll, men det er ikke et gyldig argument for å utsette implementering av det eneste virkemiddelet som gjør sosial dumping i bransjen ulovlig, uttaler Klungnes.

Omfattende sosial dumping
Gjentatte ganger er det dokumentert omfattende sosial dumping i varebilbransjen. I motsetning til lastebilbransjen finnes det ikke noen nedre grense for hvor lite man kan betale en varebilsjåfør. Dette har ført til at sjåfører presses til å jobbe ulovlig lange dager for en svært lav timelønn.

Av de som kjører godstransport, er det kun lastebilsjåfører som har krav på allmenngjort minstelønn. De som kjører varebil er holdt utenfor allmenngjøringen. Jim Klungnes mener at det er tungtveiende argumenter for at også de som kjører varebil må omfattes.

Krevde minstelønn
Yrkestrafikkforbundet krevde sammen med YS allmenngjort minstelønn for denne bransjen. Hadde kravet gått igjennom ville det blitt ulovlig å underbetale sjåførene.

Tariffnemnda har lagt stor vekt på Arbeidstilsynets uttalelse i saken. Det Arbeidstilsynet sier er at de ønsker innføring av andre regler før det kommer minstelønn. De sier også at de ikke har ressursene de trenger for å gjennomføre kontroller.

Utnytter svake grupper
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er uenig i nemdas avgjørelse.

- Varebilsegmentet har et omfattende innslag av sosial dumping. Her må svake grupper i samfunnet arbeide lange dager for uanstendig lav lønn. Sosial dumping undergraver også konkurranse- og arbeidsforhold for store deler av det seriøse arbeidslivet. Ved å presse ned lønn og arbeidstid utkonkurrerer de norske bedrifter som behandler sine ansatte anstendig, fastslår Skjæggerud.

Krever mer til Arbeidstilsynet
Jim Klungnes mener regjeringen nå må komme på banen.  

- Det er åpenbart at Arbeidstilsynet ikke har ressursene til å rydde opp i bransjen. De 25 millionene regjeringen har satt av til arbeid mot sosial dumping er ikke på langt nær nok. Regjeringen har varslet en storrengjøring i transportsektoren, da må de også legge penger på bordet. Vi krever også kjøre- og hviletider slik som lastebilsjåførene har, og krav til fartsskriver i bilene, avslutter Klungnes.

Faktabokser:

Om allmenngjøring:

• Allmenngjøring av tariffavtaler er et grep som er ment å stoppe sosial dumping.
• Dette skjer ved at staten setter en minstelønn i et begrenset område av arbeidslivet, som regel én bestemt bransje.
• Arbeidsgiverne kan da ikke betale lavere lønn enn dette uten å bryte loven, selv om verken bedriften eller de ansatte er organiserte i en arbeidsgiver- eller fagforening.
• Krav om allmenngjøring må være basert i en landsomfattende tariffavtale og framsettes av en organisasjon som er part i avtalen og som har innstillingsrett (det vil si fagforening med minst 10 000 medlemmer).
• Det er en statlig oppnevnt tariffnemnd som treffer vedtak om allmenngjøring. Nemnda består av fem medlemmer: tre nøytrale, én representant fra arbeidsgiverne og én fra arbeidstakersiden.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS):

• Arbeidstakerorganisasjon
• Partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon
• 12 fagforbund
• 230 000 medlemmer
• YS forhandler lønns- og arbeidsvilkår

Yrkestrafikkforbundet (YTF):

• Fagforening under YS
• Har mer enn 12500 medlemmer
• Organiserer ansatte i transportbransjen