Har økt beredskapen og redusert kraftproduksjonen

Kronikk: Anders Gaudestad, konserndirektør Kraftforvaltning i Agder Energi

I vinter fikk Agder-regionen mindre snø enn normalt som har gitt mindre tilsig av smeltevann til vannmagasinene. Samtidig har vi trolig hatt den tørreste våren på over 140 år,som også har bidratt til lavere fyllingsgrad enn normalt. Dette, i kombinasjon med krigen i Ukraina og den store usikkerheten rundt energileveranser fra Russland, har gitt et svært høyt prisnivå og usikkerhet knyttet til energisituasjonen fremover. 

Utfordringen er først og fremst usikkerheten. Vi står i en situasjon vi ikke har hatt før. Kraftforvaltningsmiljøet i Agder Energi har lenge fulgt ekstra nøye med på situasjonsbildet og fortløpende gitt informasjon til konsernledelsen, styret og våre kommunale eiere.

Redusert kraftproduksjon

Vårt mandat er å maksimere verdien av vannressursene våre for å sikre god inntekt til fellesskapet, samtidig som vi leverer en samfunnskritisk infrastruktur. Vi legger som vanlig stor vekt på å disponere vannressursene våre slik at det er vann i magasinene til vinterens kraftproduksjon, når behovet for energi er størst. 

Vi har nå ca. 50 prosent magasinfylling i vårt område, og det er omtrent to tredjedeler av normalen på denne årstiden.  Kombinert med usikkerhet rundt energikrisen i Europa har vi derfor i lengre tid redusert produksjonen for å spare på vannet inn mot den kommende vinteren, samtidig som vi overholder kravene om minstevannføring i vassdragene. Vi har også søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å gå under minstevannføringen i Arendalsvassdraget, og har fått innvilget dette. 

I årets tre første måneder produserte Agder Energi 2 348 GWh, som tilsvarer det årlige energibehovet til rundt 146 000 boliger. Det var 18 prosent mindre enn i samme periode i 2021, da vannkraftproduksjonen var på 2 878 GWh. Produksjonstallene for perioden april – juni vil bli publisert 25. august i kvartalsrapporten for 2. kvartal 2022. 

Økt beredskap

I henhold til interne rutiner har vi satt gul beredskap, som indikerer en stram ressurssituasjon i vassdragene våre. I Uldalsvassdraget og Arendalsvassdraget har vi satt orange beredskap, som indikerer en anstrengt ressurssituasjon der det kan blir utfordringer med å overholde konsesjonsbestemmelser knyttet til minstevannføring.  

Statnett har ansvar for å utvikle virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS). Formålet med SAKS-tiltakene er å redusere sannsynligheten for rasjonering.

Vi mener det er naturlig at Statnett utreder SAKS-tiltak. Kraftbransjen i Norge har et felles ansvar for å sikre at samfunnet fungerer også til vinteren. Vi står i en krevende og uoversiktlig situasjon der vi raskt vil måtte kunne oss endringer som kan komme. Vi mener at eventuelle tiltak fra myndighetene må ta inn over seg at egenskapene i de ulike vassdragene og kraftverkene er forskjellige. For eksempel kan ikke produksjonen i elvekraftverk, dvs. kraftverk som ikke har vannmagasin, stoppes uten at vannet renner forbi kraftstasjonen og energien går tapt.

På nåværende tidspunkt forventer vi ikke at det vil bli nødvendig med rasjonering. NVE har også uttalt at det er veldig liten sannsynlighet for rasjonering slik prognosene ser ut i dag.

Dersom det likevel skulle bli aktuelt, er NVE av Olje- og energidepartementet utpekt som rasjoneringsmyndighet og er ansvarlig for planlegging og administrativ gjennomføring av tiltak i forbindelse med kraftrasjonering. Agder Energi vil da følge NVEs vedtak.