Eierkonsentrasjon i avismarkedet – en nødvendighet eller en fare?
Det norske avismarkedet har gjennomgått store endringer de siste årene. Mye av konsumet er flyttet fra papir til digitale plattformer. Store globale aktører som Google og Facebook har utfordret avisenes posisjon i annonsemarkedet. Samtidig har betalingsviljen for journalistisk innhold økt. I sum har utviklingen bidratt både til nye medievaner og til at avisenes finansiering er betydelig endret, med en stadig mindre andel av inntektene fra annonsører og tilsvarende større andel fra brukerbetaling.
Økt konkurranse stiller nye krav
Markedsutviklingen og ny teknologi har ført til økt konkurranse, og stiller avisene overfor nye krav både når det gjelder abonnementsløsninger, digitale verktøy og data. Det blir fort utfordrende å henge med for små aktører som står alene. Dette er en viktig årsak til at vi de siste årene har sett en eierkonsolidering i avisbransjen. Bare de siste dagene er det kommet meldinger om flere oppkjøp, både i lokalavis- og nisjeavismarkedet. I 2020 kontrollerte Schibsted, Amedia og Polaris over 70 prosent av det totale avisopplaget, en økning på nær fem prosentpoeng fra 2018, viser tall fra Medietilsynet.
Konsolideringen i avismarkedet har skapt ny debatt om hvordan avismarkedet bør reguleres, og om når staten bør gripe inn for å sikre konkurranse og mediemangfold.
Hensyn til konkurranse og mediemangfold vurderes
Tidligere hadde medieeierskapsloven forhåndsdefinerte regler for hvor mye en aktør kunne eie i ulike markeder. Men i et marked i stor endring, blir det lite treffende å ha denne type forhåndsdefinisjoner. Dette var også et viktig bakteppe da Stortinget i 2016 vedtok å avvikle forhåndsdefinerte markeder og grenser, og endret tilsynet med oppkjøp og fusjoner i det norske avismarkedet. Mens både konkurranseloven og medieeierskapsloven tidligere åpnet for å gripe inn mot fusjoner og oppkjøp, gjelder i dag kun konkurranseloven. Men Medietilsynet har fortsatt en viktig rolle i denne type saker, og avgir uttalelse til Konkurransetilsynet før beslutning fattes.
Hvilke vurderinger er det så som gjøres, før det besluttes om det er grunnlag for å gripe inn mot en avisfusjon eller et oppkjøp? Et viktig forhold er faren for mulige negative virkninger i form av høyere priser til kundene og et dårligere produktutvalg. Et annet sentralt element er betydningen for mediemangfoldet. Mediemangfold er en viktig forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati. Eierskap er en sentral dimensjon ved avsendermangfoldet, fordi en bredde i de redaktørstyrte kildene som regel bidrar til et mangfold av saker, perspektiver og meninger. Likevel betyr ikke et redusert avsendermangfold nødvendigvis at innholdsmangfoldet svekkes. Men det er viktig at aviser som får felles eier, beholder sin redaksjonelle uavhengighet, og at ikke stoffutveksling etc. fører til at avisene blir likere innholdsmessig.
Vurderinger må gjøres i hver enkelt sak
Dagens tilsyn med fusjoner og oppkjøp er framoverskuende. I hver enkelt sak gjøres en konkret vurdering av hvordan sammenslåingen kan påvirke både fremtidig konkurranse og mediemangfold. Særlig vurderes konkurransenærhet mellom selskapene som slår seg sammen. Dersom disse selskapene har overlappende virksomhet, og for eksempel kjemper om de samme leserne eller annonsørene, står vi foran et potensielt konkurranseproblem, med mulige negative virkninger for mediemangfoldet. Samtidig kan en konserntilknytning bidra til å sikre fortsatt mediemangfold, ved at mindre aviser får et bedre driftsgrunnlag.
Det er ikke mulig å gi klare, forhåndsdefinerte svar på hvilke fusjoner og oppkjøp som kan bli stoppet i fremtiden, fordi det må gjøres en konkret vurdering av hver enkelt sak. Vi kan ikke gripe inn mot størrelse som sådan, så lenge det ikke kan påvises at kunder (i mediemarkedet for eksempel abonnentene) blir skadelidende. På den annen side har størrelse betydning, da terskelen for å gripe inn mot et oppkjøp av en liten aktør blir lavere jo sterkere markedsposisjon ett av de to selskapene har i utgangspunktet.
Tilsynene følger utviklingen nøye
Foreløpig har vi ikke data som underbygger at konserneierskap fører til økt ensretting i journalistikken. Men både Konkurransetilsynet og Medietilsynet følger situasjonen i avismarkedet nøye. Vi ser de utfordringene som endrede rammebetingelser gir aktørene i avisbransjen. Samtidig er vi beredt til å gripe inn mot en fusjon eller et oppkjøp hvis vi vurderer at det i betydelig grad hindrer effektiv konkurranse og skader mediemangfoldet.
Lars Sørgard, direktør i Konkurransetilsynet
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet
Nøkkelord
Kontakter
Nina BjerkeKommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder
Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Færre brudd på reklamereglene hos norske tv-kanaler16.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
Norske tv-kanaler er blitt flinkere til å følge reklameregler. Det viser Medietilsynets store vårkontroll med TV 2, NRK, TVNorge og VGTV.
16 nye aviser søker om produksjonstilskudd15.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
174 aviser har i år søkt om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Blant de nye søkerne er det både lokalaviser og aviser med hele landet som nedslagsfelt.
Filmdistributør får åtvaring frå Medietilsynet for feil aldersgrense12.4.2024 11:13:15 CEST | Pressemelding
Medietilsynet meiner at kinofilmen «Døde menn går på ski» hadde for låg aldersgrense og gir distributøren ei åtvaring. Grensa er no endra frå 12 til 15 år.
Medietilsynet: Nødvendig med en strategi mot desinformasjon8.4.2024 13:14:18 CEST | Pressemelding
Kunstig skapt innhold, økt politisk konflikt og rask spredning av desinformasjon i sosiale medier aktualiserer behovet for en strategi mot desinformasjon, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet. I helgen varslet regjeringen at det skal utvikles en slik strategi.
Forbod mot reklame i radio og tv i påska21.3.2024 06:50:00 CET | Pressemelding
Radio- og tv-kanalane har ikkje lov til å sende vanleg reklame langfredag og 1. påskedag. Mange av kringkastarane vel å gi bort reklameplassen til ideelle organisasjonar denne dagen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom