Dette betyr de nye retningslinjene for forbrukslån og kredittkort for deg

Av 1. oktober i år ble nye retningslinjer for usikret kreditt innført. Retningslinjene pålegger blant annet utlånere en strengere vurdering av søknader og grundigere oppfølging, men hva vil retningslinjene bety i praksis for brukerne? Nettstedet Dinero.no presenterer fem endringer som kan påvirke deg som kunde.

1. Din gjeld kan ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt

En lignende retningslinje var tidligere forbeholdt boliglån, men gjelder nå også for usikret kreditt. Gjelden din kan ikke være høyere enn fem ganger brutto årsinntekt. Dette setter begrensninger for hvor mye du kan låne.

– Har du for eksempel allerede et boliglån på størrelse med fem ganger brutto årsinntekt, får du mest sannsynlig ikke låne mer i forbrukslån eller øvrig, usikret kreditt. Eksempelvis kan det bli vanskelig for deg å skaffe deg et kredittkort i tillegg til lånet, sier daglig leder i Dinero.no, Anders Fagereng, i en pressemelding.

Samlet gjeld innebærer billån, boliglån, studiegjeld, utestående kredittkortgjeld, med mer.

2. Kredittkort kan gjøres om til nedbetalingslån

Som nevnt tidligere gjelder de nye retningslinjene også for kredittkort. I retningslinjene framgår det at “Rammekreditt som over tid er fullt opptrukket, bør finansforetaket avtale konvertert til nedbetalingslån“, noe også kan gjelde for kredittkort dersom en kredittkortkunde benytter seg av hele sin kredittramme.

– Hvis noen bruker av hele sin kredittramme er det ikke utenkelig at denne personen har en plan for nedbetaling som passer best for vedkommendes økonomi. Retningslinjenes hensikt framstår som god overfor personer som har problemer med kredittkortgjeld, men for personer med kontroll over sin privatøkonomi kan det framstå i overkant kontrollerende, sier Fagereng.

3. Vanskeligere å skaffe flere kredittkort

Retningslinjene legger til rette for en forenklet behandling av enkelte søknader. For søknader om kredittkort med kredittramme under 25 000 kroner, kan utlåner se bort ifra nåværende gjeldsgrad, betalingsevne og nedbetaling.

– Dette gjør at studenter og mennesker med lav lønnsinntekt fremdeles kan skaffe seg et kredittkort, som i seg selv er bra. Slik vi tolker det, gjør de nye retningslinjene det derimot vanskeligere for folk å skaffe seg flere enn ett kredittkort, sier Fagereng.

I Finanstilsynets retningslinjer framgår det nemlig at “bestemmelser om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdrag gjelder ikke når det innvilges søknader om kredittkort med kredittramme inntil kr 25.000,-, forutsatt at søker ikke allerede har kredittkort.”

– Mange har flere kredittkort for å skaffe seg flere fordeler. Noen kort er bedre på forsikringer enn andre, hvorpå det neste kan ha bedre nisjerabatter, som eksempelvis bensinrabatt. Nå ser det ut til at Finanstilsynet stikker kjepper i hjulene for de gruppene i samfunnet som kanskje har størst behov for rabatter og inkluderte forsikringer, nemlig de med begrenset inntekt, forteller Fagereng videre.

Hvis det derimot er slik at begrensningen kun gjelder per bank er det ikke like problematisk, da ulike banker tilbyr gode, konkurrerende alternativer til fordelskort. Dersom en bank har flere fordelskort i sin portefølje, kan det tolkes slik at banken kun kan innvilge ett av disse.

4. Lån må nedbetales på fem år

En annen nyhet som kommer med de nye retningslinjene, er at usikret kreditt som eksempelvis forbrukslån skal ha en nedbetalingstid på maksimalt fem år. 

– Selv om lånet i sum blir billigere ved kortere nedbetalingstid, blir de månedlige avdragene høyere. Det er ikke sikkert dette passer for alle kunder, og det er synd at de nye retningslinjene fratar de som ønsker å nedbetale mindre avdrag over lengre tid dette tilbudet.

Tradisjonelt viser statistikk fra bankene selv at forbrukslån gjerne nedbetales i løpet av få år, også før de nye retningslinjenes inntog 1. oktober i år. For folk flest blir det ikke nødvendigvis så vanskelig å omstille seg til de nye retningslinjene. 

5. Refinansiering kan betales ned over lengre tid

Nye lån har som sagt en maksimal løpetid på fem år, men dersom du skal refinansiere kan løpetiden strekke seg lengre. Det nye lånet ditt kan imidlertid ikke ha lengre nedbetalingstid enn det du har på gjelden din per i dag. Dersom du har flere lån, vil det lånet med lengst nedbetalingstid avgjøre hvor lang løpetid du kan få.

Når du skal refinansiere kan du dessuten ikke låne mer enn det du har i lån i dag – altså kan du kun få innvilget nok til å samle eksisterende gjeld under ett lån.

– Det er fint at det fremdeles legges til rette for å gjøre gjeld billigere. For de som sliter med å bli kvitt gjelden sin er det positivt at man ikke har muligheten til å pådra seg enda mer gjeld ved å ta opp et ekstra lån i tillegg til summen man skal refinansiere. Likevel vil dette gå ut over betalingsdyktige kunder som faktisk har et ønske om å låne mer til tross for at de skal refinansiere gjeld, sier Fagereng.