Kredittkortgjelden øker

Ved koronaens inntog gikk forbruket ned. Nå er det på vei opp igjen. Tall fra Gjeldsregisteret AS viser at forbruksgjeld som forbrukslån og faktureringskort har avtatt med totalt 6,9 milliarder kroner siden februar – fra 152,1 milliarder kroner til 145,2 milliarder kroner i juli.

Andelen usikret kreditt har sunket siden, men fikk derimot et oppsving på 0,1 prosent mellom juni og juli, en differanse på 100 millioner kroner. Tallene er justert for medlåntakere. 

Tilbake til mars-nivå

Samtidig øker andelen ikke-rentebærende kreditt. Dette er hovedsakelig kredittkjøp gjort med kredittkort hvor den rentefrie perioden ikke har utløpt, og det belastede beløpet enda ikke har blitt fakturert.

– Oppmyking av tiltak og øket i forbruk i ferietiden er sannsynlige årsaker til at den ikke-rentebærende gjelden øker igjen. Tallene våre viser at forbruk knyttet til bruk av kredittkort snart er på samme nivå som før coronakrisen, sier daglig leder i Gjeldsregisteret AS, Egil Årrestad.

Ikke-rentebærende gjeld lå på 22,6 milliarder, og gikk ned til 16,9 milliarder i slutten av april. I slutten av mai lå gjeldsgraden på 19,4 milliarder igjen, og ved utgangen av juli viser tallene at den ikke-rentebærende kredittgjelden nok en gang har klatret over 22 milliarder.

Tiltak virker også

Da Dinero.no omtalte nedgangen i usikret gjeld i mai, var det flere faktorer som lå til grunne for en at veksten i forbruksgjeld skulle minke.

– Nedgangen i veksten av usikret kreditt siden i fjor, skyldes en kombinasjon av forskriftsregulering og gjeldsregistrene. Gjeldsregistrene har hatt en veldig positiv effekt, fordi de bidrar til enda bedre kredittvurderinger. Koronakrisen har også hatt en innvirkning utover redusert kortbruk, og vi har hatt en nedgang i både antallet lånesøknader og innvilgede lån de siste månedene, sa Kai-Morten Terning, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian til Dinero.no den gang.

Terning påpekte at også forbruksbanken Bank Norwegian registrerte en nedgang i kortbruk i starten av pandemien. Det var særlig bransjene som reiseliv og restaurant som på grunn av restriksjonene var hardest påvirket. Bransjer i segmentet møbler, elektronikk og byggevarer hadde derimot et oppsving i omsetning, skal man tro tallene fra forbruksbanken.

– Med økende ikke-rentebærende kredittkortgjeld blir det interessant å følge utviklingen gjennom høsten for å se om dette påvirker trenden for nedadgående rentebærende gjeld, skriver Gjeldsregisteret på sine hjemmesider.