Snart blir 4 milliarder kroner ubrukelige

1000-lappen ble i fjor introdusert i ny drakt, noe som betyr at den Edvard Munch-prydede seddelen nå har hatt ett år på seg til å bli faset ut. Seddelen er den siste i serien som nå blir byttet ut, og etter lørdag – 14. november – blir den gamle seddelen ubrukelig. Det melder nettstedet Dinero.no.

Norges Bank anbefaler alle som fremdeles har 1000-kronersedler med gammelt design om å bruke de eller sette de inn i banken. Det er per nå 4,3 millioner gamle 1000-kronersedler i omløp, altså over fire milliarder kroner totalt.

Sedlene kan veksles inn i ti år

Sitter du på en bunke 1000-kronersedler og blir rådvill, kan du senke skuldrene. Du kan nemlig veksle de inn ti år fram i tid. I denne tiårsperioden er det kun Norges Bank som er pliktige til å ta de imot, og det er derfor direktør for kontante betalingsmidler i den norske sentralbanken, Leif Veggum, anbefaler at du bruker den eller får den satt inn på konto innen lørdag.

– Får du ikke gjort det, eller har nylig utgåtte sedler i andre valører, kan de veksles inn gebyrfritt hos Norges Bank i ti år etter at de gikk ut. De gamle sedlene har med andre ord ikke mistet sin verdi selv om de ikke lenger sirkulerer som betalingsmiddel, meddeler direktøren.

Du kan veksle sedlene inn i Norges Banks depoter eller sende de inn til sentralbanken via post for å få de satt inn på konto. Noen banker kan fremdeles ta imot sedlene, men som tidligere nevnt er det kun Norges Bank som sitter på plikten til å ta imot den gamle seddelserien – det gjelder også de andre utgåtte sedlene, som det fremdeles er mange av i omløp.

Alle sedler fornyet

Ikke bare 1000-lappen har fått nytt design, hele seddelserien har i løpet av de siste årene blitt byttet ut. Seddelserien, som er designet av The Metric System og Snøhetta, har fått den gjeve utmerkelsen «Banknote and Currency Manager of the Year». Den nye 1000-lappen bærer motiver fra havet, med et åpent hav i pikselform på baksiden og en bølge på forsiden.

– Vårt inntrykk er at den nye seddelserien er blitt veldig godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet, sier Veggum.

Økt sikkerhet er årsaken til at seddelserien nå har blitt byttet ut.

– De siste årene har mange av landene rundt oss gitt ut nye og sikrere sedler. Seddelforfalskning er heldigvis lite utbredt i Norge. Men dersom våre sedler blir dårligst i klassen, risikerer vi at forfalskning blir et problem. 

Iriserende designelement, lundefugl som vannmerke, en kjetting som ser ut som om det beveger på seg når du vipper seddelen fram og tilbake og mikroskrift er blant de nye sikkerhetstiltakene som skal sørge for trygg identifisering og høyere terskel for forfalskninger. Samtidig er den nye seddelserien den første som bryter tradisjonen med å ha portretter av kjente nordmenn på sedlene.

Kontanter: En nedadgående trend

Vi betaler stadig oftere med kort framfor kontanter. Fra 2017 til 2018 sank andelen kontantuttak i minibank med 13 prosent, og fra 2018 til 2019 falt uttakene med ytterligere 14,1 prosent. 

Også kontantuttak i forbindelse med varekjøp i butikk har minket. Uttakene sank med 16,1 prosent fra 2018 til 2019, ifølge Norges Banks memo «Kunderetta betalingsformidling 2019».

I år har også bruken av kontanter fått en betydelig nedgang på grunn av korona.

– De siste årene har kontantbetalinger utgjort i underkant av 10 prosent av antall betalinger i situasjoner der det er mulig å betale med kontanter, men i de to siste undersøkelsene, som ble gjort etter at korona-tiltakene ble satt i verk, er andelen nede i 3-4 prosent, forteller Veggum.

– Det må antas at dette har sammenheng med at mange butikker har anmodet sine kunder om å betale på andre måter, og noen nekter å ta imot kontanter, legger han til.

Hvor stort er behovet for kontanter i Norge i dag?

– Kontanter er det eneste alternativet til bankkontopenger for folk flest, og de utgjør en viktig del av infrastrukturen i betalingssystemet. Kontanter understøtter tilliten til bankkontopenger, de sørger for at det er konkurranse mellom betalingsmidler, og de har noen egenskaper som bankkontopenger ikke har.

Disse egenskapene er blant annet at de kan brukes uavhengig av tredjeparter eller elektroniske systemer. Det betyr at kontanter utgjør en sentral del av beredskapen dersom elektroniske systemer skulle svikte, påpeker Veggum.

Er det en årsak til at man sjeldnere har sett sedler med 1000-kronersvalør de siste årene?

– Det er det vanskelig for oss å spekulere i. Bankene velger selv hvilke valører de benytter, for eksempel i minibanker. Generelt er det slik at høye valører brukes oftere til verdioppbevaring enn sedler med lavere valør.