Biller lager søt musikk for sopp i død ved

Alle har hørt om blomstene og biene, men har du hørt om billene og kjukene?

Ny forskning fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser at sammenhengene mellom skogens småkryp og sopp som lever i død ved er svært tette. Faktisk så tette at noen billearter fungerer litt som Tinder for soppen ved å spre sporene dens.

Sopp er viktig for skogens nedbrytning

Død ved er en typisk del av boreale skogøkosystemer, og er sentralt for karbonbinding og resirkulering av næringsstoffer.

– Forekomsten av død ved er livsnødvendig for en rekke organismer i skogen, forklarer ph.d.-kandidat Lisa Fagerli Lunde.

Dødt plantemateriale er grunnlaget for mye av skogens biologiske mangfold.

– Faktisk er en fjerdedel av alle arter i boreale skoger avhengig av død ved, sier hun.

En nøkkelfaktor i denne sammenheng er sopp: vedlevende sopp er svært viktige for trærnes nedbrytning. De bidrar til at næringsstoffene som er bundet opp i treverket frigjøres og kommer til nytte på ny. I tillegg endrer de veden fysisk i nedbrytningsfasen, og skaper nye leveområder for en lang rekke organismer som insekter, edderkopper, midd og bakterier.

– Skoger med høy andel død ved er rett og slett mer varierte, sier hun.

Mengden av død ved er derfor en viktig indikator på miljøtilstanden - skogens helse.

Skogens underjordiske nettverk

I sin doktorgrad har Lunde undersøkt hvordan sopp og virvelløse dyr i død ved interagerer med hverandre.

Men først må vi snakke litt mer om sopp. Når du er ute i skogen og ser en sopp så er det egentlig bare en liten brøkdel av soppen du ser.

– Mesteparten av soppen lever under jorda og inne i trærne, forklarer Lunde.

Nesten all sopp er bygd opp av trådformede celler, hyfer. Kanskje har du sett spindelvevshvite tråder etter å ha gravd i jorda eller plukket råttent trevirke fra hverandre? Det er sopp.

– Den soppen du plukker om høsten og putter i jegergryta er bare en liten del av den. Det er den delen av soppen som prøver å formere seg. Kjønnsorganene om du vil, fortsetter hun.

Spres med vind… eller?

Lunde har blant annet sett nærmere på hvordan biller påvirker rødrandkjuke - en sopptype som stort sett vokser på og i bartrær. Studieområdet har vært Nordre Pollen naturreservat, som ligger like sør for Oslo.

En kjuke er en type sopp som bor i ved. De ser ut som hesteskoformede hyller og vokser på trestammene. De er lette å få øye på i skogen. I tillegg til det karakteristiske utseende, har de ett annen typisk egenskap: de liker død ved.

– Når du er på tur er kjuker et godt kjennetegn på en sunn skog, sier Lunde.

Kjuker formerer seg ved å spre sporer. Sporer er mikroskopiske, ubefruktede celler. Metoden er svært lik måten mange planter sprer pollen.

– Måten kjukenes sporer spres på tilsier at de hovedsakelig er avhengige av vind for å få spredd dem, sier hun.

Det er i hvert fall det forskerne har trodd frem til nå. Lunde har undersøkt om denne antakelsen egentlig stemmer.

Populære hangouts

Hvor populære er kjukene blant skogens småkryp? Lunde har brukt kameraer med selvutløser for å se hva som skjer på og rundt kjukene, og ikke minst hvem som besøker dem. Det viste seg at kjukene var populære tilholdssteder.

– De vanligste gjestene var biller, og deretter fluer, edderkopper, snegler og skolopendere, sier hun.

Mange av disse dyrene spiser kjuker. De fleste av dem oppholdt seg på kjuken en halvtimes tid før de vandret videre.

Som bier og blomster

Neste steg var å undersøke om billene kunne spre sporer fra en rødrandkjuke til en annen. Lunde samlet inn biller, både fra kjuka, men også fra nyfelte granstokker.

Billene tok hun med seg inn på laboratoriet hvor hun lot dem vandre over soppkulturer som enda ikke hadde mottatt noen soppsporer.

Resultatene viste at billene kan spre levedyktige sporer og dermed sørge for at kjuka får formert seg.

– I denne sammenheng fungerer billene litt på samme måte som bier gjør for blomster, sier Lunde.

Det betyr at småkrypene er viktigere for soppen enn forskerne tidligere har trodd, og at billene antakelig påvirker soppens forplantning.

Et annet resultat fra dette eksperimentet var at kjukas sporer viste seg å overleve turen gjennom billenes tarm.

– Det er veldig interessant at noen biller tok med seg sporer til granstokker, fordi dette er en type leveområde vi regner med at rødrandkjuka ønsker å spre seg til.

Endringer får langvarige ringvirkninger

Lunde har også eksperimentert med å stenge småkrypene ute, og undersøke hvordan det påvirker nedbrytningen av trærne. Det viste seg at dersom de virvelløse dyrene forsvinner, så har det konsekvenser for soppsamfunnene flere år i etterkant, selv om småkrypene senere kommer tilbake.

– Artssammensetningen endret seg da de virvelløse dyrene forsvant, sier Lunde.

Soppene har forskjellige egenskaper, noen er såkalte pionérer og liker å være tidlig ute på den døde veden, mens andre foretrekker trevirke som er kommet lenger i nedbrytningsfasen. Hvor godt soppene tåler konkurranse med andre arter varierer også sterkt. Når styrkeforholdene mellom de forskjellige artene endres fordi småkrypene forsvinner, så får det altså ringvirkninger for skogens økosystem flere år senere.

Paradoksale resultater

Lundes resultater viser hvor tette og intrikate naturens sammenhenger egentlig er. Noen ganger påvirker småkrypene soppen positivt, for eksempel ved å spre sporer. Andre ganger påvirker de dem negativt, som for eksempel ved å spise dem. Hun påpeker at det er sjelden sammenhenger er utelukkende positive eller negative.

– Det er et av naturens mange paradokser, sier hun.

Store kunnskapshull

Lundes fagområde er unektelig snevert.

– Det høres kanskje rart ut, sier hun.

– Hvorfor skal vi gidde å bry oss om at noen biller vandrer rundt og sprer sporer for en sopp? Forskningen hennes belyser hvor lite vi egentlig vet om sopp og virvelløse dyr i død ved.

– Vi vet lite om svært grunnleggende prosesser, som spredning, for en helt vanlig art som rødrandkjuke.

– Med tanke på at dette viktige og artsrike økosystemet er i stor endring, er det helt essensielt for forvaltninga at vi har kunnskap om den generelle biologien og interaksjonene mellom arter, avslutter hun.