Brunbjørnen bytter meny når klimaet blir varmere. Det kan endre økosystemene våre.
Bjørner spiser ikke det samme i en kald fjellskog som i et varmt, bærfylt skoglandskap. Ny forskning viser at klimaet styrer dietten deres mer enn tidligere antatt.

Når klimaet blir varmere, skifter brunbjørnene ikke bare leveområder, de endrer også rollen sin i naturen. En ny internasjonal studie viser at hvordan brunbjørner spiser, endrer seg i takt med klimaet. Når tilgangen på vegetasjon øker, går bjørnene over til mer plantekost. Når ressursene er knappe, blir de mer kjøttetende.
Dette mønsteret har preget bjørner gjennom titusenvis av år, og vil bli stadig viktigere i et varmere klima.
– Vi vet at brunbjørnen i Skandinavia allerede utnytter et bredt spekter av mat. Det nye ved denne studien er hvor tydelig den viser sammenhengen mellom klima, produktivitet og diettvalg, sier professor emeritus Jon Swenson ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
Spiser mer planter når klimaet blir mildere
Forskerne bak studien har kombinert moderne data fra sju bjørnearter med historiske data fra fossiler. Bildet er tydelig:
- I kalde og lite produktive områder der planter vokser sakte, må bjørner lene seg mer på kjøtt.
- I varmere og mer frodige miljøer spiser de mest planter og insekter.
Dette gjelder ikke bare i dag, europeiske brunbjørner ble langt mindre kjøttetende etter hvert som klimaet steg og vegetasjonen skjøt fart etter siste istid. I studien viser dette seg i målinger av fossile bjørneknokler fra Sverige og andre deler av Europa.
– Når miljøet blir rikere på bær, urter og annen grønn mat, blir disse matkildene viktigere for bjørnene enn å jakte, forklarer Swenson.
Han fremhever også at bjørnens anatomi og fordøyelsessystem gjør dem mer tilpasset planteføde enn mange andre store rovdyr.
Hva betyr dette for fremtidens skandinaviske bjørn?
Klimafremskrivninger for Skandinavia peker mot:
- lengre vekstsesong
- høyere temperaturer
- økt planteproduksjon
Alt dette trekker i retning av at brunbjørnen her til lands kan bli enda mer planteetende i framtiden.
Det kan få flere følger:
1. Endrede økologiske roller
Bjørner som spiser mer planter fungerer mer som frøspreder og “økosystem-ingeniør” enn som rovdyr. De påvirker vegetasjon, næringsflyt og dynamikken mellom andre arter på nye måter.
2. Mindre jakt på store dyr, men mulige nye konflikter
Når tilgang på naturlige planteressurser øker, kan det redusere behovet for å ta elgkalver og annet vilt. Dette kan spesielt gjelde i nord, hvor bjørnens diett består mye mer av kjøtt, som kalver og voksne elg og rein, enn i sør. Samtidig viser forskning at bjørner i noen områder tyr til menneskeskapte matkilder når de er lett tilgjengelige. Et varmere klima og kortere dvaleperiode kan øke denne risikoen, selv om dette problemet i dag er mye mindre nå enn noen steder i Mellom-Europa.
3. Historien viser hva som kan komme
I den europeiske brunbjørnhistorien ser forskerne et klart mønster: Da klimaet gikk fra Pleistocen til dagens varme Holocen‑forhold, ble bjørnene mindre kjøttetende.
– Det er rimelig å vente tilsvarende utvikling i Skandinavia framover, sier Swenson.
Bjørnene kobler om hele næringskjeden
Forskerne beskriver fenomenet som trophic rewiring: Når bjørner endrer hva de spiser, endrer de også hvordan energien flyter i økosystemet.
I karrige områder fungerer de mer som store rovdyr. I produktive områder konkurrerer de i stedet med planteetere om de samme ressursene.
Det betyr at bjørnens rolle i naturen ikke er fastlåst. Den flytter seg dynamisk langs en akse fra kjøtteter til frukt- og planteeter, styrt av klima og tilgjengelighet på mat.
Hvor går utviklingen videre?
Studien viser at bjørner har tilpasset seg raske miljøendringer før. Men dagens klimaendringer går langt raskere enn overgangen etter istiden.
Swenson mener funnene illustrerer hvorfor overvåking av bjørnens kosthold og adferd blir ekstra viktig framover:
– Brunbjørnen er robust og fleksibel, men det finnes grenser. Spørsmålet er om økosystemene rundt den klarer å henge med i svingene, avslutter han.
Forskningen er et samarbeidsprosjekt mellom 18 europeiske og canadiske forskere fra 21 institusjoner.
Referanse:
Albrecht, J., Bocherens, H., Hobson, K.A. […] & Selva, N. (2025) Dynamic omnivory shapes the functional role of large carnivores under global change. Nature Communications 16:10896. https://doi.org/10.1038/s41467-025-65959-7
Nøkkelord
Kontakter
Pressevakt NMBU
Tel:917 33 440pressevakt@nmbu.noJon SwensonProfessor emeritusNMBU / Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Tel:90744468jon.swenson@nmbu.noCathrine GlosliKommunikasjonsrådgiverFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Tel:95701602Tel:95701602cathrine.glosli@nmbu.noOm oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Kjøpesentre gir bedre helse og livskvalitet18.12.2025 09:59:14 CET | Pressemelding
De er både elsket og hatet, men kjøpesentre fungerer som sosiale knutepunkter som gir et trygt miljø og kan forebygge ensomhet – særlig for eldre.
Laksenæringen kan kutte fosforutslipp med 90 prosent med tilpasset fôr1.12.2025 13:41:00 CET | Pressemelding
Oppdrettsnæringen bruker nesten like mye fosfor som jordbruket. Ny forskning viser at tilpasset fôr kan redusere fosfortapet dramatisk, uten å gå på bekostning av fiskehelsen. Løsningen er allerede på vei ut i markedet.
Ku som fikk metanhemmer ble avlivet på grunn av fordøyelsesproblemer27.11.2025 14:14:05 CET | Pressemelding
NMBU Veterinærhøgskolen kan verken avkrefte eller bekrefte at metanhemmere var årsak til at kua var syk og måtte avlives.
Opplevelser påvirker rutevalg og sykkelbruk – særlig blant kvinner26.11.2025 14:32:44 CET | Pressemelding
Hvordan det oppleves å sykle i bymiljøer påvirker både rutevalg og hvor mye folk sykler – særlig blant kvinner. Trygghet og omgivelser avgjør hvem som sykler, hvor og hvor ofte.
Er batteriproduksjon veien til å bevare det gode liv for kommende generasjoner?13.11.2025 15:37:49 CET | Pressemelding
Den planlagte gigafabrikken i Arendal viser hvordan Norge satser på reindustrialisering etter oljen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom