Skepsis til Bovaer: Klimaløsning med ukjente konsekvenser?

Metanhemmeren Bovaer reduserer effektivt metanutslipp fra kua, men skepsis rundt reststoffer i melk og kjøtt, dyrevelferd og langsiktige effekter holder diskusjonen i gang.

Hvor skummelt er det egentlig? Hva sier forskningen, og hva gjenstår å avklare?

Dette er tema for seminaret «Bovaer - fra klimaløsning til kritikk: Myter, fakta og veien videre for metanhemmere?» som arrangeres 5. februar i Vitenparken på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – NMBU.

─ Oi, dette høres skummelt ut

Det var den første tanken som slo NMBU-professor i drøvtyggerernæring, Egil Prestløkken da han første gang hørte om metanhemmeren for rundt ti år siden. Det er jo et kjemisk laget stoff som blander seg inn i fordøyelsen til kua. Professoren tenkte på dyrene og reststoffer i maten.

─ Og det er jo tydelig at jeg er ikke den eneste som har tenkt den tanken. Men så begynte jeg å sette meg inn i hva dette var, og da forsvant egentlig de bekymringene ganske fullstendig, sier Prestløkken.

Og det er nettopp kunnskapsløft og forskningsbasert diskusjon som er hensikten med seminaret, som er åpent for alle.

Da grunnløse påstander om «kjøpt og betalt» er vanlig i forbindelse med diskusjoner rundt Bovaer, så arrangeres seminaret til selvkost, og det avlyses hvis det ikke blir nok deltakere.

Hva er Bovaer?

Fordøyelsesprosessen i vomma til kua fører til et overskudd av hydrogen. Det må dyret på en eller annen måte bli kvitt, og den måten naturen har løst det på er at fordøyelsen gjør det om til metan, som kua raper ut sammen med karbondioksyd.

Bovaer er kunstig stoff, framstilt på et laboratorium. Det finnes ikke naturlig, men er satt sammen av de naturlige komponentene nitrat og propandiol. Stoffet har det kjemiske navnet 3‑nitrooxypropanol (3‑NOP). Nitrat er et plantenæringsstoff og propandiol er en alkohol. Gjennomsnittskua får gjennom fôret i seg ca. 1,2 gram per dag.

Det er ikke naturlig og dyrene blir tuklet med

Når kua får Bovaer i fôret forstyrrer den det siste steget i dannelsen av metan i vomma. Det hemmer metanproduksjonen en kort periode. Bovaer brytes raskt ned i vomma, i løpet av en time eller to. Under nedbrytningen går Bovaer over til å bli andre stoffer, som ikke er farlige. Disse stoffene finnes allerede naturlig i vomma, nemlig ammoniakk og propionsyre.

─ Vi finner ikke 3-NOP i kjøtt og melk, men det er korrekt at en liten del kan bli absorbert i kroppen til kua som nedbrytningsproduktet nitrooxypropionsyre (NOPA). Dette er det mulig å finne igjen i melk og kjøtt, hvis man har analyseinstrument som er godt nok.

Det er vel farlige rester i melk og kjøtt?

─ Vi har lett etter reststoffet NOPA med et instrument med deteksjonsgrense på 1 mikrogram (µg) pr. liter, men vi har ikke klart å finne det. Det er fordi det er så veldig, veldig lite, så lite at det er vanskelig å måle, ifølge Prestløkken.

EFSA har satt en anbefalt maxgrense for inntak av stoffet på 0,3 milligram (mg) per kilo kroppsvekt hos mennesker.

─ Så hvis jeg veier cirka 75 kilo, så betyr det at jeg ikke bør få i meg mer enn 22,5 mg NOPA pr dag. Men for å nærme meg den grensa, så må jeg drikke 22 500 liter melk om dagen.

I tillegg blir ikke NOPA akkumulert i kroppen.

─ Så nei, jeg har absolutt ingen bekymringer rundt å drikke melk fra kyr som har fått Bovaer, sier Prestløkken.

Hvordan opplever kua dette? Er det dyreplageri? 

─ Ja, det er jo et av de store spørsmålene.

Forskningen som er gjort så langt viser at kua hverken blir plaget eller påvirket av de mengdene Bovaer som blir brukt til ku. Stoffet er derfor godkjent tilsatt i fôrrasjoner til melkeku.

─ Men så dukker det opp en diskusjon, fordi det kommer meldinger fra Danmark, som begynte å bruke Bovaer i fjor, om at enkelte kyr har reagert negativt. Og sånne meldinger må man jo ta alvorlig, sier Prestløkken.

Ifølge professoren kan spørsmålet om enkelte kyr som produserer mye melk, og som kanskje er på grensen til å få problemer med fordøyelsen på grunn av høy produksjon, får en eller annen reaksjon av metanhemmeren og bli syke.

─ Men, vi må jo ikke glemme at fordøyelsesproblemer eller forstyrrelser i vomma hos kyr som produserer mye melk ikke er noe nytt. Det skjer uavhengig av om Bovaer brukes eller ikke. Det er faktisk ganske vanlig.

Raper kua mindre?

Det som kua raper desidert mest av er karbondioksid. Det er mange ganger så mye karbondioksid som er metan som rapes ut.

Ifølge Prestløkken er det ikke registrert at det blir mindre fermentering. Det vil si at nedbrytingen av plantefibre i vomma ikke påvirkes av Bovaer. Fordøyelsen av fôret, drøvtyggingen eller prosessen med raping av fordøyelsesgasser forblir dermed uendret. Det er bare litt mindre metan i gassen.

Forskningsaktiviteten - erfaringer så langt

Danmark har gjort mer forskning på Bovaer enn oss, som har fem års forskningserfaring. I Norge har mye av forskningen sett på dosering og frekvensen av tildelingen av Bovaer. For det som er det litt spesielle i Norge er at det mest vanlige er separat tildeling av kraftfôr og grovfôr. Det betyr at Bovaer gis sammen med kraftfôr, eller som et separat tilskudd. De fleste andre land, som blant annet Danmark bruker mer fullfôr, hvor grovfôr og kraftfôr er blandet sammen, og Bovaer er blandet inn i fullfôret.

─ Da blir det jevnere tildeling gjennom døgnet. Siden levetiden til Bovaer i vomma er så kort, vil det bli mer topper i virkningen gjennom døgnet og effekten kan bli lavere når Bovaer tildeles gjennom kraftfôret.

Det finnes hundrevis av internasjonale vitenskapelige publikasjoner, blant annet flere rapporter fra den danske forskningen. Med bakgrunn i utfordringene som er rapportert i Danmark, jobber forskerne nå med å gjennomgå alt. Målet er å finne ut om det finnes en sammenheng mellom bruken av Bovaer og problemene som er rapportert inn.

─ Hvis de danske forskerne konkluderer med at det faktisk er en sammenheng, da kommer jeg til å si at: «Ja, det aksepterer jeg». Dette er anerkjente forskere som jeg stoler på, sier Prestløkken.

Metanhemmerne er jo ment å bidra mye i klimaavtalen

─ Vi kan jo si det sånn at drøvtyggere er hverken årsaken til eller løsningen på klimaproblemet eller klimautfordringen, men de er faktisk en del av den. Og så kan man alltids diskutere at det er urettferdig og ikke naturlig at man skal ta den belastningen på drøvtyggere, men det er en annen diskusjon enn risikoen med Bovaer, sier Prestløkken.

Han har ikke minst stor forståelse for melkeprodusenter som synes at det er urettferdig at de skal ta kostnaden for dette her.

─ For diskusjonen vi har nå skulle vært tatt for lenge siden, og vært ferdig lenge før Bovaer ble vedtatt tatt i bruk.

Til slutt kommer professoren med et sukk oppi all støyen.

─ Jeg er fortsatt av den oppfatning at fokuset på metan og drøvtyggere er for høyt i forhold til det den er verdt. Melk og kjøtt fra drøvtyggere er viktig for vår matvaresikkerhet, og de utnytter i stor grad fôrressurser som bare de kan omdanne til mat for oss. Det er andre kilder man heller burde ha mer fokus på, men de går ofte ut over velferden til folk, noe som jo er ubehagelig, sier Prestløkken.