Laksenæringen kan kutte fosforutslipp med 90 prosent med tilpasset fôr
Oppdrettsnæringen bruker nesten like mye fosfor som jordbruket. Ny forskning viser at tilpasset fôr kan redusere fosfortapet dramatisk, uten å gå på bekostning av fiskehelsen. Løsningen er allerede på vei ut i markedet.

Fosfor er viktig for fiskehelsen, men det er også en miljøutfordring for oppdrettsnæringen. Når fosfor ikke tas opp av fisken, havner det i vannet og kan føre til overgjødsling i sårbare fjordområder.
Ny forskning viser at riktige fôrdietter i landbasert oppdrett kan øke fiskens evne til å ta opp fosfor, redusere fosfortapet med opptil 90 prosent og dermed hjelpe lakseoppdrettere til å overholde strenge utslippskrav. Dette er et viktig skritt for en mer bærekraftig bruk av fôr i oppdrettsnæringen.
– Vi har vist at systemtilpasset fôr kan gjøre fosforpartikler lettere å fange opp, og at mindre D-vitamin i fôret reduserer mengden løst fosfor i avføringen, sier Vegard Øvstetun Flo, som står bak forskningen.
Funn fra doktorgraden hans har allerede bidratt til utvikling av systemtilpasset fôr med justerte vitamin D-nivåer, som nå er kommersielt tilgjengelig for oppdrettsnæringen.
Redusere fosforbruk og ivareta fiskehelsen
Forskningen er et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Flos arbeidsgiver Cargill.
Målet var å utvikle kunnskap og strategier som gjør det mulig å redusere fosforbruk og utslipp fra norsk akvakultur uten å gå på bekostning av fiskehelsen.
I arbeidet med doktorgraden måtte Flo forstå hvordan fôrformulering, miljøforhold og anleggsdesign påvirker både fiskens behov for fosfor og anleggenes evne til å samle opp fosforholdige partikler fra vannet.
Resultatene viser at fosforhåndtering i oppdrett er mer kompleks enn tidligere antatt:
- Det meste av fosforet fra fisken kommer ut i partikulær form, altså som avføring, men egenskapene til partiklene varierer med dietten.
- Størrelse og robusthet avgjør om partiklene blir fjernet effektivt i anleggenes trommelfilter, som er den vanligste renseformen.
- Temperatur spiller også en rolle: fisk som vokser opp i kaldere vann, trenger ikke nødvendigvis like mye fosfor som fisk i varmere miljø.
- Mer vitamin D i fôret reduserer mengden løst fosfor i avføringen, noe som gjør det enklere å samle opp større deler av næringsstoffet i slammet.
Hvorfor dette er viktig
Fosfor er en begrenset, ikke-fornybar ressurs og en kritisk faktor for både fiskehelse og miljø. Norsk akvakultur bruker i dag nesten like mye fosfor som jordbruket, og når «ubrukt» fosfor slippes ut, kan det føre til overgjødsling i sårbare fjordområder. Forskning på hvordan utslippene kan reduseres, er derfor helt avgjørende for at næringen skal kunne holde seg innenfor miljøkravene.
Arbeidet til Vegard Flo gir et solid kunnskapsgrunnlag for utvikling av mer målrettede fôrstrategier som reduserer fosforbruket og utslippene fra særlig landbaserte anlegg. På lengre sikt kan denne typen forskning danne grunnlag for bedre regulering, nye modelleringsverktøy og økonomiske insentiver for bedre fosforforvaltning. På den måten kan det bidra til en mer bærekraftig vekst i norsk akvakultur.
Vegard Øvstetun Flo forsvarer doktoravhandlingen sin, Bærekraftig fosforforvaltning i norsk akvakultur: Forbruk, utslipp og sirkularitet i fokus, fredag 5. desember ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Nøkkelord
Kontakter
Vegard Øvstetun FloCargill
vegard_flo@cargill.comJohanne Høie KolåsKommunikasjonsrådgiver, Fakultet for realfag og teknologiNMBU
Tel:+47 97076703johanne.hoie.kolas@nmbu.noBilder



Lenker
Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Skepsis til Bovaer: Klimaløsning med ukjente konsekvenser?13.1.2026 10:51:02 CET | Pressemelding
Kan et syntetisk stoff som metanhemmeren Bovaer bidra til klimakutt uten å gå på bekostning av dyrehelse og mattrygghet?
Forskere kartla 45 000 norske matvarer: Én av tre inneholdt tilsetningsstoffer som kan påvirke helsen12.1.2026 09:19:28 CET | Pressemelding
Vi vet for lite om mulige cocktaileffekter av tilsetningsstoffene i mat, mener forskerne.
Brunbjørnen bytter meny når klimaet blir varmere. Det kan endre økosystemene våre.19.12.2025 12:51:16 CET | Pressemelding
Bjørner spiser ikke det samme i en kald fjellskog som i et varmt, bærfylt skoglandskap. Ny forskning viser at klimaet styrer dietten deres mer enn tidligere antatt.
Kjøpesentre gir bedre helse og livskvalitet18.12.2025 09:59:14 CET | Pressemelding
De er både elsket og hatet, men kjøpesentre fungerer som sosiale knutepunkter som gir et trygt miljø og kan forebygge ensomhet – særlig for eldre.
Ku som fikk metanhemmer ble avlivet på grunn av fordøyelsesproblemer27.11.2025 14:14:05 CET | Pressemelding
NMBU Veterinærhøgskolen kan verken avkrefte eller bekrefte at metanhemmere var årsak til at kua var syk og måtte avlives.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom