Skolen får ansvaret for wifi-skader

Forsikringsselskapet Lloyd's of London, et av verdens største og mest innflytelsesrike, har nylig kunngjort at det ikke lenger dekker noen skader som «direkte eller indirekte, helt eller delvis skyldes elektromagnetiske felt, elektromagnetisk stråling, elektromagnetisme, radiobølger eller støy». Dette melder den kanadiske nyhetstjenesten The Bridge News Service. Det heter videre at dette også omfatter mikrobølget stråling fra kommersielle wifi-antenner og fra annet trådløst utstyr i kanadiske skoler.

Lloyd's ble bedt om en klargjøring, og svarer slik den 18. februar 2015 gjennom sin agent CFC Underwriting LTD i London:

“Unntaksparagrafen for elektromagnetiske felt (Unntak 32) er et generelt unntak og gjelder over hele markedet som en standardbestemmelse. Hensikten med dette unntaket er å unnta dekning for sykdommer som er forårsaket av vedvarende langvarig eksponering for ikke-ioniserende stråling, f.eks. ved bruk av mobiltelefoni.”

Lloyd’s of London er ofte, i kraft av å være ett av verdens største forsikringsselskap, først ute med å ta risiko der ingen andre vil. På 1990-tallet ble Lloyd's nesten knust av erstatningsutbetalinger knyttet til asbestskader. I 2011 slapp det Internasjonale Byrå for Kreftforskning (IARC) under WHO en bombe over trådløs-industrien da all slik mikrobølget stråling ble definert som mulig kreftfremkallende. Nå ser det ut til at Lloyd's forsøker å være raskt ute for å komme en ny slik finansiell fiasko i forkjøpet.

Etter denne meldingen fra Lloyd’s of London vil foreldre og lærere sitte igjen med følgende spørsmål: Hvem er egentlig ansvarlig hvis deres barn skades av wifi på skolen? Og kan de enkeltpersoner som godkjente at trådløse nett skulle installeres på skolen, holdes personlig ansvarlig for skjødesløshet eller uvitenhet?

Skoleledelser og administrasjon ser ut til å bli sittende med et ansvar ettersom de har avvist å ta hensyn til de tusenvis av fagfellevurderte, uavhengig finansierte studiene fra forskere og medisinske eksperter som viser at trådløs stråling er skadelig, særlig for barn. Med den absolutte lojaliteten skolemyndighetene viser til strålevernsmyndighetenes grenseverdier som jo gang på gang er blitt undergravd av forskningsresultater, vil foreldrene ha få andre alternativer enn å trekke skolemyndighetene for rettsapparatet. Staheten som skolestyrene har vist mot alle innsigelser vil i så fall kunne brukes mot dem til å gjøre dem personlig ansvarlige enkeltvis. Om skoleledelsen vil kunne hevde å ha vært i god tro, er et åpent spørsmål, særlig i de tilfeller der den kan anklages for å ha vært «blind med vitende og vilje».

Hvis du vil se dette innholdet fra thebridgenewsservice.files.wordpress.com, gi ditt samtykke øverst på denne siden.