USA åpner ny gjennomgang av mobilstråling – ber befolkningen fortelle om helseplager

Den 17. september offentliggjorde det amerikanske helsedepartementet, Department of Health and Human Services (HHS), en omfattende ny kunnskapsinnhenting om elektromagnetiske felt (EMF), radiofrekvent stråling (RF) og trådløs teknologi.

Formålet er blant annet å vurdere dagens forskningsstatus, sammenligne amerikanske og internasjonale grenseverdier og regulering, avdekke viktige kunnskapshull og gi grunnlag for nye anbefalinger.

Et sentralt spørsmål HHS nå ber om dokumentasjon på, er hvilke mulige negative helseeffekter som kan forekomme ved eksponering under dagens grenseverdier.

– Dette er en svært interessant utvikling. Amerikanske helsemyndigheter åpner nå for å undersøke spørsmål som norske myndigheter i stor grad nettopp har presentert som avklart, sier Sissel Halmøy, generalsekretær i Folkets Strålevern.

Vil høre fra mennesker som opplever helseplager

HHS ber om innspill fra forskere, leger, helsepersonell, organisasjoner, industri og befolkningen selv.

Særlig bemerkelsesverdig er invitasjonen til enkeltpersoner og familier som mener de har opplevd negative helseeffekter knyttet til elektromagnetiske felt eller trådløs stråling.

De blir blant annet bedt om å beskrive hvilken type eksponering det gjaldt, hvor lenge den varte, hvilke helseplager de opplevde, når plagene oppsto og om symptomene endret seg dersom eksponeringen ble redusert eller fjernet.

HHS etterspør også kunnskap om:

• mulige helseeffekter ved eksponering under dagens grenseverdier
• langvarig og samlet/kumulativ eksponering
• 5G, 6G, Wi-Fi, mobiltelefoner, smartmålere og annen trådløs teknologi
• betydningen av blant annet frekvens, modulering og pulsegenskaper
• mulige miljøeffekter
• særlig sårbare befolkningsgrupper
• hvordan eksponering i den virkelige verden bør måles
• om dagens grenseverdier og regulering bør endres

Norge konkluderte motsatt vei – rapporten møtt med alvorlig metodekritikk

Kontrasten til Norge er tydelig.

Den 26. januar publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) sin nye kunnskapsoppsummering om radiofrekvente elektromagnetiske felt og helse. FHI konkluderte med at det ikke er påvist klare negative helseeffekter ved eksponering under gjeldende grenseverdier, og at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å senke grensene eller anbefale særskilte tiltak for å redusere eksponeringen.

Folkets Strålevern mener FHI-rapporten har alvorlige metodiske svakheter:

• Forskningsgrunnlaget har fått hard kritikk: Flere av kunnskapsoppsummeringene FHI bygger på, har fått sterk kritikk fra forskere internasjonalt for metodevalg og måten forskningen er vurdert på.
• Opptil 90 prosent av relevante studier er utelatt: I enkelte av oppsummeringene er opptil 90 prosent av relevante studier ekskludert. Flertallet av de utelatte studiene rapporterer sammenheng mellom stråling og negative helseeffekter.
• Mangler dekning for konklusjonene: Folkets Strålevern mener kunnskapsgrunnlaget ikke gir tilstrekkelig dekning for konklusjonene i FHI-rapporten.
  
  

– Når metode- og utvalgskriteriene gjør at så mye relevant forskning blir utelatt, mener vi konklusjonen i praksis blir gitt på forhånd: Ingen negative helseeffekter påvist. 

– FHI-rapporten er heller ikke en analyse basert på føre-var-prinsippet. Når store deler av befolkningen utsettes for langvarig eksponering, tilsier føre-var-prinsippet at mulig helserisiko skal tas på alvor. Det perspektivet mangler i rapporten, sier Sissel Halmøy.

Les mer om metodekritikken av FHI-rapporten, med lenker til vitenskapelige publikasjoner som kritiserer kunnskapsoppsummeringene rapporten bygger på, her.

– Får henvendelser nesten daglig

For Folkets Strålevern er det særlig interessant at HHS aktivt ber mennesker som mener de har fått helseplager av stråling, om å bidra med egne erfaringer.

Også i Norge har mennesker som opplever slike helseplager gjennom mange år henvendt seg til helse- og strålevernmyndighetene. At myndighetene mottar mange henvendelser om temaet, fremgår også av deres egne dokumenter.

I et referat fra Nasjonalt samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse 30. september 2021 opplyste Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA):

«DSA får nesten daglig henvendelser om EMF. Personer med helseplager oppfordres til å ta kontakt med helsevesenet.»

I samme referat opplyste FHI at instituttet ukentlig mottok noen henvendelser om EMF.

– Føler seg sviktet av norske helsemyndigheter

For noen av dem som opplever helseplager knyttet til elektromagnetiske felt, kan konsekvensene bli svært omfattende. De forteller om behov for å skjerme boligen, gjøre store endringer i hverdagen eller flytte for å finne et sted med lavere eksponering. Noen opplever også at plagene gjør det vanskelig eller umulig å fortsette i arbeid.

Therese Lucile Engh er en av dem som selv har levd med store begrensninger som hun knytter til elektromagnetisk stråling. I en større NRK-reportasje i 2021 fortalte hun blant annet om sosial isolasjon og et hjem tilrettelagt for å redusere eksponeringen.

– Jeg og mange andre har gjennom årene skrevet til både strålevern- og helsemyndighetene og fortalt hva vi opplever. Vi har varslet om helseplager og om hvor store konsekvenser dette kan få for livene våre. Likevel opplever vi at døren er stengt allerede før historiene våre blir hørt, fordi myndighetenes utgangspunkt er at strålingen ikke kan være årsaken, sier Engh.

– Jeg kjenner flere, meg selv inkludert, som har måttet slutte i jobben fordi de opplever at strålingen på arbeidsplassen gjør dem syke. Andre har måttet flytte eller bruke store summer på skjerming. Når mennesker faller ut av arbeidslivet på denne måten, har det ikke bare store konsekvenser for den enkelte og familien, men også kostnader for samfunnet, blant annet gjennom bortfall av arbeidskraft og behov for offentlige ytelser.

Hun mener den amerikanske kunnskapsinnhentingen viser en helt annen tilnærming:

– Derfor er det ganske sterkt å se at amerikanske helsemyndigheter nå faktisk sier: Fortell oss hva dere har opplevd. Send oss historiene deres og dokumentasjonen dere har. Jeg føler meg sviktet av norske helsemyndigheter og skulle ønske de viste den samme nysgjerrigheten overfor mennesker som lever med disse plagene.

– Norge bør følge nøye med

Folkets Strålevern mener den amerikanske kunnskapsinnhentingen bør få norske helsemyndigheter til å følge utviklingen nøye – og være åpne for både at kunnskapsgrunnlaget kan endre seg, og at dagens grenseverdier og sikkerhetsstandarder kan måtte revurderes.

– Når USA nå åpner disse spørsmålene på nytt og aktivt ber både forskere, helsepersonell og berørte mennesker om kunnskap, bør Norge følge nøye med. Spørsmål om helsevirkninger av en teknologi som praktisk talt hele befolkningen eksponeres for hver dag, fortjener en åpen vitenskapelig diskusjon – ikke et punktum, sier Sissel Halmøy.