Regjeringen lar de enkleste krisegrepene ligge

Regjeringen lar Husbanken stå tom

Det blir ingen friske midler til en tom Husbank i revidert nasjonalbudsjett. Etterspørselen er stor: Hittil i år er det søkt Husbanken om kvalitetslån for 22,3 mrd. kroner, nesten 10 mrd. mer enn rammen for året under ett. Ifølge NBBL kunne Husbanken finansiert 2000 flere nye boliger med 10 milliarder friske kroner. 

– I usikre tider må staten bruke virkemidler som både er ansvarlige og treffer reelle behov. Husbanken gjør nettopp det. Den bidrar til boliger som ellers ikke ville blitt bygget, samtidig som den holder aktivitet i en næring som nå er hardt presset, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). 

Boligbyggingen går for halv maskin på tredje året, og utsiktene til bedring er få. Se NBBLs fagnotat om situasjonen i byggebransjen.

Følger ikke opp egen satsing 

Regjeringen har signalisert at de mener store politiske satsinger ikke hører hjemme i et revidert budsjett. 

– Satsingen har regjeringen allerede selv lansert med målet om å igangsette 130.000 nye boliger innen 2030, så dette må de levere på. Boligene som ikke bygges nå, mangler i markedet i mange år framover, sier Fredriksen. 

Fredriksen mener 10 milliarder kroner mer til Husbanken ville vært et godt motkonjunkturtiltak i en tid der verdensøkonomien preges av krig, energiusikkerhet og uro i verdenshandelen. 

– Regjeringen lar boligbyggingen falle videre i en uvanlig usikker økonomisk situasjon.  Husbanken er både god boligpolitikk og et konkret og treffsikkert motkonjunkturtiltak som kan holde folk i arbeid, hindre konkurser og sørge for at vi bygger boliger også når markedet svikter, sier Fredriksen, som også er redd for at bransjen nå taper kompetent arbeidskraft. 

Energikrisen kan møtes hjemme 

Økt støtte til energieffektivisering av folks hjem ville vært et treffsikkert tiltak mot høye strømpriser, dyrtid og usikre energiutsikter, sier Fredriksen.  

Regjeringen har selv satt et mål om å spare 10 TWh strøm innen 2030.  Men bevilgninger til enøk i boliger og bygg gjennom Enova står på stedet hvil i revidert nasjonalbudsjett. 

– Energieffektivisering er et fornuftig grep i en usikker tid: Det reduserer strømforbruket, gjør folk mindre sårbare for høye energipriser og skaper oppdrag for bedrifter og håndverkere. Men byggekostnadene og renten biter også her. Borettslag og sameier sier derfor nei til ønskede og nødvendige oppgraderinger i trange og usikre tider, og Enovas støtte bør være mer forutsigbar og støtte langt flere enn de gjør i dag, sier Fredriksen.