Fra rasfrykt til tryggere veier med teknologi

Alarmen gjaller mellom fjellene. Inni det lille huset på ferjekaien på Lauksundskaret i Troms er entreprenøren i ferd med å utløse snøskred i de bratte fjellsidene på fv. 9740 på Arnøya. Veien er stengt, og meldingen er registrert hos Vegtrafikksentralen.

Lokalbefolkningen ville ha tunnel for å ha en sikker vei. Nå sørger 24 gasstårn for sikkerheten. Denne teknologien gir innbyggerne en ny hverdag seks måneder i året. Skredsesongen er fra 15. november til 15. mai, og tårnene har vært i drift i en og en halv sesong, og så langt har det ikke vært skred på åpen vei på stekningen.

På studietur fikk Nasjonal rassikringsgruppe på nært hold oppleve hvordan teknologi kan være en god løsning når midlene til tunnel ikke strekker til. 

— Jeg synes det er utrolig spennende å få se hvordan gasstårene fungerer i praksis. Og ikke minst få være til stede når et skred utløses, og se samarbeidet mellom fagfolkene, sier Randi Walderhaug Frisvoll, leder i Nasjonal rassikringsgruppe.

Billigere enn tunnel

Teknologi hindrer ikke skred fra å nå veien, men det hindrer at folk blir truffet av ras.

— Vi mener teknologi må tas i bruk der det er egnet. Rimeligere løsninger kan være fullgode alternativ til de tradisjonelle løsningene. På Arnøya var det krevende å få på plass et alternativ til tunnel, men gjennom god dialog mellom lokalbefolkningen, kommunen og fylkeskommunen ble dette mulig. Det er inspirerende å høre at innbyggerne og brukere av vegen føler seg tryggere når de kjører på veistrekningen, sier Walderhaug Frisvoll.

Radarstyrt skredsikring

Flere fylkeskommuner tester ut ny teknologi innen skredsikring.

Møre og Romsdal fylkeskommune har brukt erfaring fra andre fylkeskommuner, spesielt fra Nord-Norge. På fv. 63 Eidsdal-Geiranger er det etablert to skredradarer for ett skredløp. Radaranlegget sender varsling om skred og veien blir stengt. Her er skredsesongen åtte måneder i året. Tidligere kunne vegen være preventivt stengt i flere dager, men nå stenges veien først når det går et skred. Om skredet ikke har nådd veien kan veien åpnes igjen etter 15-30 minutter.

Gjenbruk av skredoverbygg

Det finnes flere alternative løsninger mot snøskred på vei, men få løsninger for steinsprang. Nå ønsker Finnmark og Vestland å teste nye løsninger for å sikre mot steinsprang. Finnmark fylkeskommune lyste ut en konkurranse i fjor høst der de ber om et modulbasert skredoverbygg på fv. 8830 Skillefjord nord, og estimerer å signere kontrakt i slutten av februar. Dette er en løsning som kan settes raskt opp, og eventuelt demonteres og gjenbrukes et annet sted.

Vestland fylkeskommune har valgt enn annen tilnærming, der de ber markedet om å komme med en innovativ, fysisk løsning mot steinsprang, på fv. 5410 Fadnesberget. Løsningen skal være kostnadseffektiv å anskaffe, drifte og vedlikeholde. Skredsikringen skal være trygg og sikker under og etter installasjon. Det avgjørende er hvor lang tid det tar å installere løsningen.

Etterlyser handling

Mens fylkeskommunene prøver ut nye løsninger etterlyser Nasjonal rassikringsgruppe handling fra departementet. I april 2022 ba Stortinget regjeringen om å utarbeide et innovasjonsprogram for skredsikring og å opprette en insentivording for skredkontrollanlegg og varslingssystemer. I behandlingen i Stortinget i 2024 ble anmodningsvedtakene avsluttet. Samferdselsdepartementet vurderer at vedtakene er fulgt opp. 

Nasjonal rassikringsgruppe mener at disse ikke er fulgt godt nok opp, og etterlyser mer handling fra staten sin side. Rassikringsgruppen mener innovasjonsprogrammet burde være langsiktig, forutsigbart og økonomisk stort nok til å kunne utgjøre en reell forskjell. Forslaget til rassikringsgruppen er at programmet burde kobles til Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

— Vi er skuffet over at departementet som ikke har tatt innover seg behovet for utvikling av nye nødvendige løsninger for rassikringstiltak. Intensjonen som forelå var at vi har behov for å øke innovasjonstakten og teknologiutviklingen gjennom en særskilt finansiert programordning som skulle være tilgjengelig for alle veieiere – inkludert Statens vegvesen, fylkeskommunene og Nye Veier AS, avslutter Randi Walderhaug Frisvoll.

— Nasjonal rassikringsgruppe er bekymret for fremtidens skredsikring og vil fortsette å arbeide for en insentivordning. Vi tar med oss erfaringene fra turen og problemstillingen når vi møter Transport- og kommunikasjonskomiteen i april.