Kraftig faglig kritikk av FHIs rapport om mobilstråling

Folkehelseinstituttet publiserte mandag 26. januar en ny kunnskapsoppsummering om helseeffekter av elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner og trådløse nettverk.

I rapporten konkluderer FHI med at det ikke er påvist negative helseeffekter av dagens bruk av mobil- og trådløs teknologi. På denne bakgrunn ser de ikke grunnlag for å endre gjeldende grenseverdier.

Rapporten bygger på systematiske oversikter publisert i perioden 2012–2025 og bekrefter i hovedsak FHIs tidligere konklusjoner fra 2012.

– Alvorlige metodesvakheter i FHIs rapport

Else Nordhagen, PhD i informatikk og tidligere seniorforsker ved SINTEF og Telenor Research & Development, retter sterk kritikk mot FHIs rapport og metodevalg:

– Hovedproblemet er at FHI bygger sine konklusjoner på 12 kunnskapsoppsummeringer bestilt av WHO, som allerede er grundig kritisert i flere vitenskapelige publikasjoner for alvorlige metodefeil og mangler (1, 2, 3, 4, 5, 6).

– Konklusjonene kan derfor ikke anses som vitenskapelig robuste.

Nordhagen peker blant annet på følgende metodesvakheter:

• Oppsummeringene benytter statistisk meta-analyse gjennomgående i situasjoner der faglitteraturen eksplisitt advarer mot dette.

• Oppsummeringenes inkluderingskriterier medfører at opptil halvparten av de inkluderte studiene er lite relevante for problemstillingen, for eksempel med eksponering over gjeldende grenseverdier.

• Samtidig ekskluderer enkelte av oppsummeringene opptil 90 prosent av relevante studier, hvor flertallet påviser sammenheng mellom stråling og negative helseeffekter.
  
  

Videre påpeker Nordhagen at FHI-rapporten tar utgangspunkt i at eksponering under grenseverdiene ikke medfører helserisiko og setter svært strenge, til dels uoppnåelige, krav til bevis før de vil godta en virkning som reell. Ifølge Nordhagen blir konklusjonen dermed i praksis gitt på forhånd: ingen negative helseeffekter påvist.

Hun mener dette står i kontrast til hvordan helsemyndigheter vanligvis vurderer andre former for langvarig eksponering av store befolkningsgrupper. Da benyttes føre-var-prinsippet, hvor man antar at eksponering medfører helserisiko og gjør en gradert vurdering av sannsynlighet for skade.

FHI-rapporten er derfor ikke en analyse basert på føre-var-prinsippet og konklusjonene hviler på kunnskapsoppsummeringer med manglende vitenskapelig kvalitet, konkluderer Nordhagen.

Spørsmål om myndighetsansvar og tillit

Kritikken av metodevalget deles også av Folkets Strålevern, som mener FHIs rapport reiser alvorlige spørsmål om myndighetenes ansvar og tilliten i befolkningen.

Generalsekretær i Folkets Strålevern, Sissel Halmøy, reagerer sterkt på FHIs konklusjoner:

– Vi mener dette er et tydelig eksempel på det jeg vil kalle statlig kognitiv dissonans.

– Dette er ikke vitenskap, dette er politikk.

Halmøy mener rapporten bidrar til å undergrave tilliten til myndighetenes håndtering av et alvorlig folkehelsetema.

– Det er alvorlig når myndighetene ikke gjør jobben sin. Med slike politiserte konklusjoner blir det enda flere som mister tillit, sier hun.

Halmøy understreker at rapportens konklusjoner også får direkte konsekvenser for befolkningen. Når mulig helserisiko avvises på forhånd, får folk etter hennes syn ikke tilgang til balansert og oppdatert informasjon som gjør det mulig å ta informerte valg om egen eksponering for stråling og eventuelle tiltak for å redusere den.

EU-ombudsmannen åpner for granskning av vurderingsprosesser

Samtidig har europeiske pasient- og fagorganisasjoner nylig fått medhold hos EU-ombudsmannen i en klage som reiser spørsmål ved habilitet og metodebruk i EUs rådgivende organer på strålevernområdet.

At EU-ombudsmannen har tatt klagen til behandling, innebærer at vurderingsprosessene på strålevernområdet også internasjonalt er gjenstand for økt granskning.