Forskere kartla 45 000 norske matvarer: Én av tre inneholdt tilsetningsstoffer som kan påvirke helsen
Vi vet for lite om mulige cocktaileffekter av tilsetningsstoffene i mat, mener forskerne.

I en ny studie fra NMBU har stipendiat Åsne Skram Trømborg gjennomført den mest omfattende kartleggingen til nå av en type tilsetningsstoffer i norske matvarer. Analysen viser at en tredjedel av matvarene inneholder disse stoffene.
Flere av stoffene har vært knyttet til mulige negative helseeffekter, blant annet via påvirkning av tarmflora og betennelsesprosesser i kroppen. Likevel har ingen tidligere kartlagt omfanget og mønstrene for disse stoffene i matvarer på det norske markedet.
Undersøkte over 45 000 matvarer
Tilsetningsstoffene som ble analysert, er såkalte emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer. Disse brukes for å gi matvarer ønsket konsistens, smak og holdbarhet, og omtales ofte ved samlebetegnelsen ETS.
Trømborg undersøkte hele 45 851 matvarer som kan kjøpes i norske butikker. Hun fant at 32 prosent av produktene inneholdt minst ett ETS-tilsetningsstoff. I over halvparten av disse fant hun flere stoffer i kombinasjon med hverandre i den samme matvaren.
– Det som overrasket meg mest, var hvor utbredt det er med kombinasjoner av tilsetningsstoffer i matvarene. Mange produkter inneholder flere emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer samtidig. Dette betyr at eksponeringen for forbrukeren i praksis er langt mer sammensatt enn det enkeltstoff-studier ofte fanger opp, sier Trømborg.
Lite kunnskap om cocktaileffekter
Mye av forskningen som til nå har undersøkt hvordan tilsetningsstoffer i mat påvirker oss, er gjort enten på enkeltstoffer isolert eller på brede matkategorier.
– Dette gjør det vanskelig å si hva det faktisk er ved maten som eventuelt påvirker helsen vår. Skal vi forstå mulige helseeffekter, må vi studere konkrete kombinasjoner slik de faktisk forekommer i maten, sier Trømborg.
Hun mener det bør forskes mer på den mulige cocktaileffekten av maten vi spiser, altså en mulig kombinasjonseffekt hvor flere ulike stoffer kan forsterke hverandre og gi en større negativ helseeffekt enn de ville hatt alene. Denne problemstillingen avdekkes ikke i enkeltstudier av isolerte tilsetningsstoffer.
Ekstremt velsmakende
NMBU-forskerne fant ETS i mange ulike type matvarer, men mest innenfor kategoriene bakevarer, kaker, desserter og iskrem. Over halvparten av matvarene de analyserte er klassifisert som «hyper-palatable», eller «hyper-velsmakende».
– Disse matvarene har gjerne helt bestemte kombinasjoner av fett, sukker og salt som gjør det lett å spise mer enn man trenger. Slike egenskaper handler om smak, struktur og sammensetning, og kan bidra til å forklare hvorfor enkelte typer mat er lettere å overspise enn andre. I lys av mulige cocktaileffekter var det derfor særlig interessant å undersøke om hyper-palatable matvarer også inneholdt en høyere andel tilsetningsstoffer.
Kunnskapshull om helseeffekter
Harald Carlsen er professor i ernæring og biomedisin ved NMBU, og har ledet den nye studien. Han er enig i et at det største kunnskapshullet når det gjelder helseeffekter av tilsetningsstoffer i mat, gjelder nettopp kombinasjoner av stoffene, og også hvordan de virker sammen over tid.
Han mener informasjonen fra den nye studien allerede bør benyttes i flere sammenhenger.
– For myndigheter kan kartleggingen bidra til bedre risikovurderinger, ved å gi et mer realistisk bilde av eksponering i befolkningen. For matvareprodusenter kan den gi innsikt i hvor utbredt bruken av flere tilsetningsstoffer er, og danne grunnlag for eventuelle reformuleringer dersom det blir etterspurt eller anbefalt. Karragenan er et eksempel på et tilsetningsstoff som i noen tilfeller har blitt erstattet av andre alternativer, blant annet som følge av medieoppmerksomhet og forbrukerpress. Samtidig finnes det ingen direkte sammenlignende studier mellom karragenan og alternativene som har blitt tatt i bruk. Jeg mener derfor at slike endringer bør følges av god dokumentasjon, slik at vi kan vurdere om alternativene faktisk representerer en forbedring, og ikke bare en endring, sier Carlsen.
Ikke bare i Norge
Funnene i studien samsvarer med det som er funnet i andre land med lignende kostkold.
– Denne studien er basert på norske matvarer, men funnene ligner det som er rapportert fra andre høyinntektsland med et stort innslag av industrielt produserte matvarer. Samtidig mangler det fortsatt systematiske sammenligninger mellom land, noe som gjør nasjonale kartlegginger som denne særlig viktige, sier Carlsen.
– Med økt fokus på industrielt prosessert mat og helse, er vi overbevist om at en slik kartlegging er viktig for videre forskning som knytter disse stoffene opp mot helseeffekter. Det er nyttig for forbrukere, matprodusenter og helsemyndigheter, og vår oversikt viser noe av hva konsumenter faktisk blir eksponert for.
Nasjonal kostholdsundersøkelse
Trømborg og Carlsen forteller at neste steg i forskningen ved NMBU er videre studier av konkrete kombinasjoner av tilsetningsstoffer i sammenheng med andre egenskaper ved maten, som næringsinnhold og smak.
– Det er først da vi kan begynne å forstå hvilke faktorer i prosessert mat som faktisk kan være relevante for helse. Det er viktig å koble informasjonen vi nå sitter på for å finne ut av hva vi som befolkning får i oss av disse stoffene. Vi jobber nå med å estimere inntaket hos et representativt utvalg av voksne nordmenn gjennom en nasjonal kostholdsundersøkelse. Detter vil det være nødvendig å forske på biologiske effekter, både ved bruk av dyremodeller og i mennesker. Dette er vi allerede godt i gang med, sier Carlsen.
Faktabokser
Om studien
Trømborg Åsne S., Vik J. O., Carlsen M. H., & Carlsen H. (2025). The prevalence and co-occurrence of emulsifiers, thickeners and stabilizers in food products on the Norwegian market. Food & Nutrition Research, 69. https://doi.org/10.29219/fnr.v69.12986
Forskere fra NMBU har analysert 45 851 ulike matvarer som finnes på det norske markedet.
De har kartlagt forekomsten av tilsetningsstoffene emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer, ofte omtalt ved samlebetegnelsen ETS.
Hovedfunn
- Omfanget: 32 % av produktene inneholder minst ett ETS, og 60 % av disse har mer enn ett.
- Typiske matvaregrupper: Høyest forekomst i desserter, iskrem, kaker og bakervarer (opptil 84 %).
- Vanligste tilsetningsstoffer: Mono- og diglyserider av fettsyrer (E471) og fosfater (E450).
- Hyperpalatabilitet: Over halvparten av produktene er klassifisert som «hyper-palatable», eller «hyper-velsmakende», men sammenhengen med ETS varierer.
Nøkkelord
Kontakter
Pressevakt NMBU
Tel:917 33 440pressevakt@nmbu.noTonje Lindrup RobertsenKommunikasjonsrådgiverFakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, NMBU
Tel:+47 67 23 29 48Tel:+47 95 27 30 77tonje.robertsen@nmbu.noHarald CarlsenProfessor NMBU
Tel:67232453harald.carlsen@nmbu.nowww.nmbu.no/om/ansatte/harald-carlsenBilder


Lenker
Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Brunbjørnen bytter meny når klimaet blir varmere. Det kan endre økosystemene våre.19.12.2025 12:51:16 CET | Pressemelding
Bjørner spiser ikke det samme i en kald fjellskog som i et varmt, bærfylt skoglandskap. Ny forskning viser at klimaet styrer dietten deres mer enn tidligere antatt.
Kjøpesentre gir bedre helse og livskvalitet18.12.2025 09:59:14 CET | Pressemelding
De er både elsket og hatet, men kjøpesentre fungerer som sosiale knutepunkter som gir et trygt miljø og kan forebygge ensomhet – særlig for eldre.
Laksenæringen kan kutte fosforutslipp med 90 prosent med tilpasset fôr1.12.2025 13:41:00 CET | Pressemelding
Oppdrettsnæringen bruker nesten like mye fosfor som jordbruket. Ny forskning viser at tilpasset fôr kan redusere fosfortapet dramatisk, uten å gå på bekostning av fiskehelsen. Løsningen er allerede på vei ut i markedet.
Ku som fikk metanhemmer ble avlivet på grunn av fordøyelsesproblemer27.11.2025 14:14:05 CET | Pressemelding
NMBU Veterinærhøgskolen kan verken avkrefte eller bekrefte at metanhemmere var årsak til at kua var syk og måtte avlives.
Opplevelser påvirker rutevalg og sykkelbruk – særlig blant kvinner26.11.2025 14:32:44 CET | Pressemelding
Hvordan det oppleves å sykle i bymiljøer påvirker både rutevalg og hvor mye folk sykler – særlig blant kvinner. Trygghet og omgivelser avgjør hvem som sykler, hvor og hvor ofte.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom