Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Opplevelser påvirker rutevalg og sykkelbruk – særlig blant kvinner

Del

Hvordan det oppleves å sykle i bymiljøer påvirker både rutevalg og hvor mye folk sykler – særlig blant kvinner. Trygghet og omgivelser avgjør hvem som sykler, hvor og hvor ofte.

I Oslo, kvinner sykler mindre på grunn av utrygghet og stress.
I Oslo, kvinner sykler mindre på grunn av utrygghet og stress. Shutterstock

Med et mål om et mer bærekraftig transportsystem, står en overgang til mer sykling på agendaen til lokale, nasjonale og transnasjonale myndigheter.

Men ny forskning viser at utrygghet og stress i trafikken får mange til å velge lange omveier – eller la sykkelen stå. Det gjelder særlig kvinner.

Tineke de Jong (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Transportøkonomisk institutt) har undersøkt hvordan bymiljøet påvirker sykling i Oslo.

Hun samlet inn data ved hjelp av GPS-sporing av over 25 000 sykkelruter, sammen med deltakernes bakgrunnsinformasjon og en nettbasert kart undersøkelse om opplevelser. Geografiske informasjonssystemer ble brukt til å vise rutevalg og steder som oppleves som ubehagelige.

Dette fant forskningen:

  • Negative erfaringer i trafikken oppstår ofte i områder med kollektivtrafikk, bussholdeplasser, trikkelinjer og andre stressende situasjoner som kryss.
  • Kvinners opplevelser av utrygghet er mer utbredt, og de er mer følsomme for bratte bakker og manglende trygghet.
  • Sykkelspesifikk infrastruktur verdsettes av alle typer syklister.
  • Samarbeid mellom kollektivtransport og sykkel bør prioriteres for bedre integrasjon og brukervennlighet.
  • Planlegging må ta hensyn til hvordan kollektivtransport og sykkel kan fungere sammen, ikke konkurrere.

De Jong kritiserer også hvordan dagens sykkelplanlegging ofte er tilpasset en «gjennomsnittssyklist» – ofte en mann med kontorjobb, siden de finnes mest i eksisterende data. Samtidig viser hun hvordan data om faktisk atferd og opplevelser kan gi grunnlag for mer rettferdig og inkluderende byplanlegging.

Hvorfor opplever kvinner oftere utrygge trafikksituasjoner?

Kvinner velger ofte ruter med lavere hastigheter og flere kryssinger, men rapporterer hyppigere ubehagelige opplevelser som tett passering, dårlig separasjon fra biler og uforutsigbar trafikkadferd.

– Dette henger sammen med ulik risikotoleranse og trygghetsbehov men også med fortsatt andre roller som henting av dagligvarer eller følgereiser med barn, sier de Jong. Man trenger også å planlegge sykkelveier til steder hvor flere kvinner jobber som universiteter, sykehus og hjem og skoler eller forta følgereiser.

Hva er problemet i Oslo?

Oslo har for det første gjort mye riktig innen sykkeltiltak, sier de Jong.

– Mye har endret seg de siste 10 år. De har investert i sykkeltiltak, sykkelfelt har blitt bredere, bussholdeplass har blitt mulig å passere trygg,  men mangler fortsatt et helhetlig, trygt og sammenhengende nettverk for alle. Mange ruter er fragmenterte, slutter brått, ved kryss, eller deler areal med tung biltrafikk. Ansvar ligger hos kommunen (planlegging og vedlikehold), statlige myndigheter (regelverk og finansiering) og i koordinering mellom aktører.

Hva gjør København som Oslo ikke gjør?

København er en nordisk by som har lykkes med å få en stor andel av innbyggerne til å sykle. Hva gjør de som Oslo ikke gjør?

–  København har et sammenhengende, bredt og fysisk adskilt sykkelveinett. Oslo mangler den samme graden av separasjon og forutsigbarhet, noe som gir ulik trygghetsfølelse og bruksmønster, forklarer de Jong.  I tilleg er et viktig å planlegge for både de som kjører bil og tar kollektiv i et system.

– Men Oslo har en høy andel kollektivtransport. Ved å kopiere håndbøker fra Nederland eller Danmark finner man da ikke alltid løsninger som er nødvendige her.

Hva bør gjøres?

De Jong anbefaler følgende tiltak:

  • Byplanlegging må ta hensyn til opplevelser, ikke bare fysisk infrastruktur. Å sykle ved siden av en motorvei kan være rask, men er ikke særlig attraktiv, eller det ikke forbinder ikke nærmiljøsentre, skoler og fritidsaktiviteter.
  • Dedikerte sykkelveier som tar hensyn til kollektivtransport og ulike gruppers behov.
  • Mer inkluderende sykkeltilbud for kvinner og andre som sykler mindre, som eldre og barn.
  • Større utvalg og mer forskning på dynamiske faktorer som trafikk og sesongvariasjoner.

Hvorfor er funnene viktige – og for hvem?

Sykling er en nøkkel for et mer bærekraftig transportsystem.

Funnene er viktige for byplanleggere, transportmyndigheter og politikere som vil øke sykkelandelen.

__________________

Tineke de Jong forsvarer sin doktorgradsavhandling En GPS-basert studie av opplevelser, rutevalg og kjønnsforskjeller i Oslo, Norge ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 2. desember. Se arrangementsiden for detaljer om hvordan du kan delta.

Nøkkelord

Kontakter

Jayne LambrouKommunikasjonsrådgiverNorges miljø- og biovitenskapelige universitet / Fakultet for landskap og samfunn

jayne.lambrou@nmbu.no

Om oss

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye