Endringer i kringkastingsregelverket: Nye reklameregler og økte krav til universell utforming fra 1. mai

Kringkastingsloven endres som følge av endringer i EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). 

Endringer i regler om reklame, programsponsing og produktplassering 

I dag er produktplassering som hovedregel ikke tillatt, men med enkelte unntak. Nå blir hovedregelen at dette tillates, men med unntak for nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer og barneprogrammer. 

Videre gir de nye reglene om reklame i radio og TV norske kringkasterne større fleksibilitet til å plassere reklamen når de vil på døgnet. Den totale mengden reklame det er tillatt å sende på dagtid, blir den samme som tidligere, det vil si 20 prosent av total sendetid.  

Etter gjeldende regler må kringkastere og tilbydere av strømmetjenester identifisere sponsede programmer slik at publikum blir gjort oppmerksom på sponsorforholdet. Regelendringene åpner for at slik identifisering kan vare noe lenger enn i dag.  

– Antall sekunder sponsoridentifiseringen kan vare, øker noe. Det gir programsponsorene mulighet til eksponere sin virksomhet eller sitt produkt i noe større grad enn i dag. Hensikten er å gjøre det mer attraktivt for annonsører å sponse programmer, noe som kan gi norske tilbydere større mulighet for inntjening, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Regelendringene innebærer videre at en tjeneste i sin helhet kan sponses, for eksempel en fjernsynskanal eller en radiostasjon. Også slik sponsing skal identifiseres tydelig.

Økte krav til universell utforming 

Regelendringene innebærer også skjerpede krav til universell utforming av programmer i fjernsyn og strømmetjenester. Dette gjelder tiltak som teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst eller andre teknikker. NRK og store kommersielle kringkastere og strømmetjenester får nå krav om å universelt utforme en enda større andel av sitt programinnhold. I tillegg kommer det krav også til mindre aktører, som tidligere ikke har hatt slike plikter. 

– Dette er gode nyheter for norske mediebrukere med syns- eller hørselsnedsettelser. De største norske TV-tilbyderne gjør allerede mye på dette feltet, men med nye digitale verktøy, blir det lettere også for mindre ressurssterke tilbydere å utforme innholdet universelt, sier Velsand. 

Medietilsynet skal føre tilsyn med de nye reglene, og skal også opprette et nettbasert kontaktpunkt der publikum kan få svar på spørsmål om hvordan programmer legges til rette for personer med funksjonsnedsettelser. 

Skjerpede krav til europeisk produsert programinnhold 

Strømmetjenestene får skjerpede krav til å ha europeisk produsert innhold i sine kataloger, slik at minst 30 prosent av programinnholdet skal være europeiske verk. Det blir også krav om at norske videodelingsplattformtjenester må ha tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold, og allmennheten mot ulovlig innhold. I tillegg skal det tydelig fremgå hva som er kommersielt innhold. 

Ny medfinansieringsplikt kommer senere  

Stortinget har også vedtatt at det skal innføres en plikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester til å bidra finansielt til produksjon av norske audiovisuelle verk.

– Forslag til forskriftsbestemmelser kommer på høring, og reglene om medfinansieringsplikt trer derfor i kraft noe senere enn de øvrige regelendringene, sier Mari Velsand.