Skal det ta 330 år å rassikre veiene våre?

Nasjonal rassikringsgruppe er tydelig i sine tilbakemeldinger på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.  Regjeringen foreslår å bevilge 980 millioner til fylkeskommunenes skredsikringsarbeid på fylkesveiene. Dette mener leder Randi Walderhaug Frisvoll er langt fra nok.

– Vi trenger rett og slett en større satsing på dette området, sier Walderhaug Frisvoll.

Rassikringsgruppa uttrykker at med økt prisstigning og mer ekstremvær er behovet for rassikring enormt. En kartlegging viste i 2023 at det i enkelte fylker vil ta opp mot 330 år å rassikre med dagens bevillingstakt. Gjennomsnittet for fylkene er hele 63 år.

Fjernet fra budsjettene

Lederen i rassikringsgruppa har merket seg at satsingen på rassikring ikke har gitt utslag i forslaget til Statsbudsjett.

– Vi ser at viktige rassikringsprosjekter på riksveg heller ikke har blitt prioritert høyt i transportetatenes forslag til NTP. Det haster å sikre riks- og fylkesvegene våre, og vi håper at flertallet på Stortinget ser alvoret og vil handle, sier Walderhaug Frisvoll.

Hovedpoengene i innspillet fra rassikringsgruppa er disse:

• Det vil ta opp mot 330 år å sikre veiene med dagens finansiering.
• Vi må ta i bruk ny teknologi for å sikre oss raskere.
• Næringsliv, befolkning, forsvaret og beredskap er avhengig av at veiene er framkommelige og sikre hele året.
• Klimaendringer vil kreve større innsats mot naturfarer.
• Behovet for rassikring av veiene er på 96 milliarder.
• Regjeringa har levert bare en marginal økning til rassikring og at dette på grunn av prisstigning i praksis gir mindre penger.

– Det er flere sentrale Stortingsvedtak som ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad av Regjeringen. Vedtak om bruk av ny teknologi og en incentivordning har ikke blitt fulgt opp i tråd med intensjonen, sier Randi Walderhaug Frisvoll.

– Dersom vi skal lykkes med å bygge samfunnssikkerhet og trygg fremkomst langs veiene våre, må vi fortsette å utvikle ny teknologi og kunnskap. Finansiering til dette må komme i tillegg til ordinære skredsikringsmidler, sier lederen.

Nasjonal rassikringsgruppe gjentar i sin innstilling kravet om en opptrappingsplan for rassikring med et spesielt fokus på skredproblemene langs fylkesveiene.

– Målet er to milliarder kroner mer per år til rassikring fylkesveiene fra neste års budsjett. Behovet er i takt med klimaendringer og mer ekstremvær økende, og rassikring er derfor også klimatilpasning i praksis, sier Walderhaug Frisvoll.

Nasjonal rassikringsgruppe er en samarbeidsgruppe som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på riks- og fylkesvegene i Norge. Gruppen består av representanter fra de mest rasutsatte fylkene i landet.