Nytt lakselusfunn i skinnet til laks
Nøkkelen til å forbedre oppdrettslaksens motstand mot lakselus, kan ligge hos en fjern fetter, antyder en studie.
Tekst: Original tekst av Roslin Institute/University of Edinburgh. Oversatt og tilpasset fra engelsk av Nofima.
«Fetteren» er stillehavslaksen Coho. Atlantisk laks og Coho-laks skilte seg fra en felles stamfar for rundt 30 millioner år siden.
Ved å forske på hvordan Coho-laks bekjemper parasittene, fikk forskerne innsikt som potensielt kan brukes i genetiske verktøy som avl og genredigering. Det kan bidra til å øke atlantisk laks sin motstand mot lakselus.
Funnene til forskerne avslører at lag med hudceller, kjent som keratinocytter, spiller en nøkkelrolle i å utløse lokal hevelse som hjelper Coho-laks med å drepe og fjerne lakselus.
Lakselusen, som lever av fiskens hud og finner, forårsaker åpne sår som kan føre til infeksjon. Dette reduserer markedsverdien av oppdrettsfisk og kan ha ringvirkninger på villaksbestandene. Ulike behandlinger er utviklet for å takle lusepåslag i atlantisk lakseoppdrett, men disse er ofte kostbare og ineffektive. De kan også være skadelige for miljøet og påvirke dyrevelferden negativt. Forebygging og behandling mot lakselus koster næringen i Norge rundt 7 milliarder kroner årlig, ifølge Nofima-anslag.
Motstand mot lakselus
Mens atlantisk laks er svært utsatt for lakselus, har Coho-laks en medfødt motstand mot dem. Når en lakselus fester seg til en Coho-laks, utløser det lokal hevelse. Det er imidlertid minimal hevelse hos atlantisk laks, og det ytterste laget av huden brytes raskt ned.
Til nå har mekanismene på cellenivå som ligger til grunn for forskjellene i resistens mellom artene vært ukjente.
Den internasjonale forskergruppen som står bak studiet, er ledet av forskere ved Roslin-instituttet og det norske matforskningsinstituttet Nofima. Forskningsgruppen analyserte de molekylære og cellulære mekanismene som ligger til grunn for Coho-laksens lakselusresistens og sammenlignet dette med responsen hos atlantisk laks.
Genetisk skjold
Etter å ha utsatt begge lakseartene for lakselus, undersøkte forskerne celletypene og genuttrykksmønstrene til responsene i lakseartene. Det gjorde de ved å analysere hudprøver ved hjelp av en ny type RNA-sekvensering der det er mulig å karakterisere genuttrykk av individuelle celler.
De fant at mens begge lakseartene har lignende immun- og sårhelende responser, spiller keratinocytter i de tre ytterste lagene av Coho-laksens hud en sentral rolle i laksens respons på infeksjon.
Funnene deres tyder på at keratinocytter i bunnlaget styrer utvidelsen og bevegelsen av celler i mellom- og topplaget, som til slutt kan innkapsle og drive ut parasittene hos Coho-laksen. Som et genetisk skjold, altså. Funn viste også at lakselus kan svekke immunforsvaret til atlantisk laks.
Ved å bruke genredigering kan det være mulig å forbedre lakselusresistens hos atlantisk laks. Det gjøres ved å forandre gener som ligger til grunn for den atlantiske laksens mottakelighet, og Coho-laksens resistens, mot parasittene.
Studien, som er publisert i tidsskriftet BMC Biology, er finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og BBSRC (Biotechnology and Biological Sciences Reserach Council). Studiet involverte også forskere fra University of Stirling og University of Santiago de Compostela (Spania), University of Prince Edward Island (Canada), Deakin University (Australia) og Benchmark Genetics.
Dr. Sarah Salisbury, postdoktor ved Roslin Institute, oppsummerer:
"Vi var i stand til å med høy nøyaktighet finne hvilke typer celler som er ansvarlige for hudhevelsesresponsen som brukes av Coho-laks for å motstå lakselus. Det samme gjelder for de cellene hos atlantisk laks, som lakselus retter seg mot for å svekke den. Denne innsikten baner vei for utvikling av nye metoder for å motvirke denne parasitten, som er ødeleggende i fiskeoppdrett."
Link til publikasjon: Keratinocytes drive the epithelial hyperplasia key to sea lice resistance in coho salmon | BMC Biology | Full Text (biomedcentral.com)
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noNicholas RobinsonSeniorforskerNofima - avd. Avl og genetikk
Nick Robinson er seniorforsker i Nofima, og prosjektleder for flere internasjonale prosjekter innen genetikk og akvakultur. Han jobber fra Melbourne, så svarer vanligvis på e-post sent om kvelden eller før kl 10 norsk tid.
Bilder
Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
The status of fillet colour in Norwegian farmed salmon8.8.2024 09:31:41 CEST | Press release
Nofima has mapped the status of and what could pose pigmentation challenges in salmon fillets among Norwegian fish farmers. According to Nofima scientists, the mapping also provides insights into some solutions that can be pursued further.
Slik er status for filetfarge i norsk oppdrettslaks8.8.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Nofima har kartlagt status og hva som kan gi utfordringer med pigmentering i laksefilet hos norske oppdrettere. Kartleggingen gir også innblikk i noen løsninger som man kan jobbe videre med, mener forsker.
Ny forskning kan løfte norsk tarenæring24.7.2024 07:45:00 CEST | Pressemelding
Forskere ved Nofima har gjort funn som kan effektivisere bearbeiding av sukkertare og bidra til å løse utfordringer knyttet til jod og tungmetaller i tareprodukter. Resultatene er publisert i to artikler i det vitenskapelige tidsskriftet LWT - Food Science and Technology.
Tare kan gi sunnere brød18.7.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Forskere i Nofima har nylig publisert en vitenskapelig rapport som viser at tare kan gi sunnere brød. Taren øker innholdet av jod som er viktig for skjoldbruskkjertelen hos voksne og hjernens utvikling blant barn og unge. Brødet kan få en svak grønnfarge og en mild lukt av sjø.
Ikke døm eplene etter utseendet!13.6.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Norske epler smaker best, viser en ny norsk forbrukerundersøkelse. Importeplene av sorten Royal Gala scorer høyt på utseende, men havner på sisteplass i en ny smakstest.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom