Fiskeflåten skaper store verdier for Norge

Den ferske Nofima-rapporten "Flåtens ringvirkninger - Verdiskaping og ringvirkninger fra den norske fiskeflåten i 2023", viser at 15,7 milliarder kroner er skapt direkte i fiskeriene, mens flåtens innkjøp også gir grunnlag for en verdiskaping på 6,5 milliarder hos flåtens leverandører, deres leverandører igjen, og så videre.

De som måtte tro at det kun er de mest fiskeriavhengige samfunnene i Nord-Norge og langs kysten på Vestlandet som profiterer på aktiviteten i fiskeriene, må revurdere. Det viser seg nemlig å være feil.  

– Verdiskapingen i kjernevirksomheten - lønn og avkastning til fartøyeierne - er fordelt på 274 kommuner. Om man også tar med ringvirkninger, har nesten alle landets kommuner verdiskaping fra fiskeflåten, sier Nofima-forsker Audun Iversen. 

Han er prosjektleder for ringvirkningsrapporten om fiskeflåtens økonomiske betydning. 

17 000 arbeidsplasser i fiskeriene

Rapporten viser også at det i 2023 var cirka 17 000 sysselsatte knyttet til aktiviteten i fiskeflåten. Av disse jobbet 11 000 direkte i fiskeriene, mens næringen også førte med seg 6 000 jobber gjennom ringvirkninger.

Antall menn med fiske som hovedyrke har nesten halvert seg de siste 30 år. Når det gjelder kvinner med fiske som hovedyrke, har antallet i løpet av de siste 30 år først halvert seg, for så å doble seg igjen. Ved utgangen av 2023 var det knappe 500 kvinnelige yrkesfiskere, mot 250 for 10 år siden.

Nordland har størst samlet sysselsetting på 3 126, fulgt av Møre og Romsdal med 3108, Vestland med 2436, og Finnmark med 2066 sysselsatte i fiskeriene. 

Ringvirkningene er størst i fylkene med mest fiskeri, men det finnes også en del ringvirkninger i de andre fylkene, sier Audun Iversen.

Tallene viser også at det er kystflåten som sysselsetter flest i fiskeriene. 

I kystflåten er samlet sysselsetting 9 200, der 6 600 er fiskere mens 2 600 er ringvirkninger. I tillegg kommer rundt 130 sysselsatte i ulike administrative stillinger hos rederiene. 

Sysselsettingen i og fra den havgående flåten var på 7 600, der 4 300 er ansatt i flåteleddet, mens 3 400 er ringvirkninger.

Verdiskaping fordelt på flåtegrupper

Forskerne har også fordelt verdiskaping på de ulike fartøygruppene i fiskeriene. Og mens kystflåten sysselsetter flest, er det den havgående flåten som genererer størst verdi. 

Kystflåten hadde i 2023 en samlet verdiskaping på 9,6 milliarder kroner, der 7 milliarder var fra kjerneaktiviteten mens 2,5 milliarder var ringvirkninger. 

For havfiskeflåten var samlet verdiskaping i 2023 på 12,6 milliarder, der 8,6 milliarder var fra kjerneaktiviteten mens 4 milliarder var ringvirkninger.

– Verdiskapingen i fiskeflåten fordeler seg med 49 prosent som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 44 prosent som overskudd til kapitaleierne mens 7 prosent av verdiskapingen går til ulike avgifter. I tillegg betales det skatt av lønn og overskudd til eierne, oppsummerer Nofima-forsker Silje Steinsbø.

Nordland og Møre og Romsdal har størst verdiskaping

De fem fylkene Nordland, Møre og Romsdal, Vestland, Finnmark og Troms står for størstedelen av verdiskapingen fra fiskeriene. Nordland og Møre og Romsdal er størst med 4,3 milliarder hver i verdiskaping. Vestland, Finnmark og Troms følger etter. 

– Disse fylkene sto for 85 prosent av fiskerienes verdiskaping, som skapes gjennom fiske og gjennom innkjøp av varer og tjenester, sier Silje Steinsbø.

Fiskeflåten og dens leverandører betalte til sammen 5,4 milliarder kroner i skatt i 2023. Av dette kom 1,35 milliarder fra selskapsskatt, mens resten var personskatt fra ansatte.

Rapporten viser også til at eksportverdien av norsk villfanget fisk økte med 8,5 prosent fra 2022 til 2023, fra 40,7 til 44 milliarder kroner, en økning som også har tilsvarende stor betydning for ringvirkningene. 

– Rapporten viser at fiskerinæringen fortsatt er en bærebjelke i mange kystsamfunn. Den skaper store verdier og arbeidsplasser, ikke bare for fiskerne, men også for mange andre næringer langs kysten, sier Audun Iversen.