En høyskole på hvert nes betyr ikke at flere tar høyere utdanning
Den massive utbyggingen av lokale høyskoler på 60-, 70- og 80-tallet hadde ingen effekt på om kvinner og arbeiderklasseungdom begynte å studere, viser ny doktorgrad.
![Fire kvinnelige og mannlige studenter sitter ytterst på et nes ved sjøen i sola.](/data/images/public/17847713/18150927/90ee1b5b-be1f-4f15-bead-4b617772e685-w_720.jpg)
Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo
– I begynnelsen ventet jeg å finne en sammenheng, men ganske tidlig begynte tallene å fortelle oss noe annet, sier Adrian Farner Rogne, som avsluttet doktorgraden i sosiologi tidligere i år.
Han innrømmer at han ble overrasket over resultatet.
– Vi finner ikke større grad av sosial utjevning eller bedre kjønnsbalanse, sammenlignet med områder som ikke har en høyskole i sin nærhet.
Ikke flere kvinnelige studenter med lokale høyskoler
Noe av det han ville undersøke var om lokale høyskoler påvirket sosial mobilitet og kjønnsbalansen blant studentene.
– Verken nye høyskoler eller oppgradering av fagskoler påvirket utdanningsnivået i den lokale befolkningen i særlig grad. Effektene var små og ikke-signifikante for kvinner, og praktisk talt null for menn.
I avhandlingen hadde Rogne som mål å se om lokal høyskoleutbygging, som var en viktig del av utdanningsreformene på 60-, 70- og 80-tallet, hadde noen betydning.
Rogne forklarer at de sammenlignet hvordan regioner der høyskoler ble etablert utviklet seg, med regioner uten høyskoler, eller der høyskoler ble etablert senere.
Deretter undersøkte de om det å ha tilgang til høyskoler i nærheten, bidro til å utjevne sosiale forskjeller og kjønnsforskjeller i hvem som tok utdanning, og hvilke studier som ble valgt.
Heller ingen effekt for arbeiderklasseungdom
– Det er kanskje mer overraskende at lokale høyskoler ikke førte til at det kom flere studenter fra arbeiderklassen?
– Man har nok hatt en stor tro på at et forbedret utdanningstilbud vil påvirke den sosial mobiliteten direkte, sier Rogne.
Utdanningsreformer har vært mye brukt i sosiologisk forskning for å studere utdanningsnivå og klasseposisjoner, forteller han.
– Dermed har man lansert flere teoretiske forklaringer på hvorfor ulikhetene i utdanningsnivå vedvarer til tross for at utdanningsmulighetene er blitt betydelige forbedret.
Den ferske forskeren ved Institutt for samfunnsforskning forklarer at tidligere sosiologiske studier, der man har undersøkt om det å utvide utdanningstilbudet er viktig for sosial mobilitet, stort sett har fokusert på å studere utdanningstilbud og mobilitet på nasjonalt nivå.
– Med et slikt fokus har man ikke undersøkt hvilken rolle de lokale utdanningsinstitusjonene spiller.
– Og deres studie konkluderte altså med at det å bygge flere utdanningstilbud i distriktene ikke ga noen effekt?
– Riktig.
Andre virkemidler for kjønnsbalanse og sosial utjevning
– Det er interessant at det å bo i nærheten av høyere utdanningsinstitusjoner ikke har effekt på om eller hvordan folk tar sine utdanningsvalg.
– Det betyr selvfølgelig ikke at utbyggingen av høyskolene ikke oppfylte andre politiske målsetninger. Som for eksempel bosettingsmønster og flyttemønster.
Rogne understreker at dataene hans står til disposisjon dersom noen vil se nærmere på en slik effekt.
– Kan dine funn påvirke politisk satsing på lokale utdanningsinstitusjoner i fremtiden?
– Det vet jeg ikke. Men funnene er selvsagt relevante dersom målene er å påvirke for eksempel kjønnsbalanse og sosial utjevning, da de tyder på at man bør se på andre virkemidler enn lokale utdanningsinstitusjoner. Men hvilke virkemidler dét måtte være er et tema for videre forskning.
Nøkkelord
Kontakter
Kristin AuklandSeniorrådgiver
Tel:22 03 80 86Tel:95 12 14 86ka@kilden.forskningsradet.noOm Kifinfo
Kifinfo drives av Kilden kjønnsforskning.no for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Sekretariat hos Universitets- og høgskolerådet.
![](/data/images/public/17847713/18150927/4349cb35-0f31-4705-8508-bc1ed6c6a67c-w_780.png)
Følg pressemeldinger fra Kifinfo
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kifinfo på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kifinfo
– Rasisme er en trussel mot folkehelsa28.6.2024 11:06:22 CEST | Pressemelding
Rasisme og diskriminering skaper uhelse, mener ansatte og studenter på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Nå tar de grep for å forebygge diskriminering.
Vil få flere etterkommere av innvandrere til å forske11.6.2024 11:49:30 CEST | Pressemelding
Tre nye likestillingsprosjekter skal bidra til å rekruttere, inkludere og fremme mangfold i forskning.
Nå skal de bedre kjønnsbalansen31.5.2024 11:39:01 CEST | Pressemelding
Mens én høgskole har en stor overvekt kvinnelige forskere, har en annen overvekt av mannlige. Nå har tre høgskoler fått midler til å rette opp i skjevheten.
– Vil ikke ha «mangfoldsvasking»16.5.2024 11:01:18 CEST | Pressemelding
På samme måte som grønnvasking, risikerer man at likestillingstiltak ender opp med å bli noe man skal krysse av i sjekklista – og det er ikke målet, mener Veronica Ski-Berg.
– Mangfoldsledelse er særlig aktuelt i akademia26.4.2024 15:00:32 CEST | Pressemelding
Det er fremdeles noen som rister på hodet av begrepet mangfoldsledelse. En vanlig innvending er: Er det ikke bare å behandle alle ansatte på en likeverdig måte?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom