Ny matkastelov skal redusere matsvinn

I dag blir et forslag til matkastelov overrekt regjeringen. Målet med forslaget er å halvere matsvinnet i Norge fram mot 2030. 

Framtiden i våre hender har deltatt i arbeidet, sammen med forskere og en rekke aktører fra matbransjen.  

Krav til grossist og matindustri om å donere mat de ikke får solgt, i tillegg til nedprising av mat som nærmer seg holdbarhetsdato, er to av de største tiltakene i loven. Forslaget sier også at loven bør kreve at matbransjen redegjør for hvordan matsvinnet oppstår og hva man kan gjøre for å unngå det, gjennom en såkalt aktsomhetsnorm.  

Selv om Framtiden i våre hender støtter forslaget som blir lagt fram i dag, er vi bekymret for at forslaget til matkastelov er for svak til å kutte nok matsvinn i Norge. 

Framtiden i våre hender mener dagligvarekjedenes salgstriks fører til økt matsvinn i de tusen hjem. 

– Dagligvarekjedene tjener 12 milliarder kroner i året på at nordmenn kjøper for mye mat. Spørsmålet er om dette matsvinnet forsvinner uten strengere krav til butikkene, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. 

Bakken Riise mener derfor at en effektiv matkastelov må forplikte matbransjen å se matsvinnet i hele verdikjeden som en helhet. Dagens forslag tar ikke innover seg sammenhengen mellom matsvinn i husholdningene og dagligvarekjedenes salgspraksis. 

Framtiden i våre hender etterlyser tiltak som gjør dagligvarekjedene mer ansvarlige for maten de selger. Konkrete tiltak som forbud mot å selge mat med tap, forbud mot 3-for-2-tilbud på varer med kort holdbarhet og forbud mot returavtaler som gjør at butikker kan levere varer tilbake til produsenten uten å betale for det, er eksempler på tiltak som kunne redusert matsvinnet som stammer fra butikkleddet. 

Matbransjen i utvalget var også mot en avgift på matsvinn hos matbransjen.  

– Mange av matkastelovene som finnes i andre europeiske land stiller krav til matbransjen om å kutte både sitt eget matsvinn og stoppe praksiser som fører til svinn hos bonden eller hos forbruker. Det er verdt å spørre seg hvorfor den norske matkasteloven skiller seg ut på dette punktet, sier Bakken Riise. 

Til slutt savner Framtiden i våre hender tiltak som gjør at bønder ikke må kaste mat på grunn av skjønnhetskrav fra dagligvarekjedene.

– Forretningsmodellen til dagligvarekjedene forårsaker mye av matsvinnet i Norge, og det er skuffende at tiltakene ikke går til kjernen av problemet. Men så hadde vi heller ikke forventet dette i matsvinnutvalget. De som skal lese rapporten bør merke seg at både leder, sekretariat og nesten halvparten av utvalgsmedlemmene har bindinger til de store kjedene, sier Bakken Riise. 

Framtiden i våre hender mener lokketilbud, mersalg, prisfokus og krav om alltid bugnende butikkhyller forklarer en stor andel av matkastingen både i butikk og hjemme hos forbruker.