Miljøorganisasjonene med harde forventninger i innspurten av budsjett-forhandlingene

– Norge kutter klimagassutslipp farlig sakte. Avstanden til 2030-målet er mer enn doblet på ett år. AP-regjeringen har stått ved roret mens dette har skjedd. Nå er det siste rest av Støres klimatroverdighet overfor barn og barnebarn som står på spill, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender.  

Miljøorganisasjonene mener det er viktig at det rødgrønne flertallet tar ansvar, og peker på at den negative utviklingen for klimagassutslipp er nødt til å snu. Det må tydelig framgå av en rødgrønn enighet.  

– Det elendige klimabudsjettet kommer i tillegg til full gass i oljepolitikken, ingen ny satsing på å stanse naturtapet og nedskalering av norsk miljøbistand. Arbeiderpartiet er ikke mye til et styringsparti når de ikke klarer å levere på sin egen klima- og naturpolitikk engang, og heller kjemper for billig diesel og motorferdsel i urørt natur, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. 

I august 2023 var Jonas Gahr Støre den eneste partilederen som rakk opp hånden da NRK spurte om Norge var på god vei mot klimamålene. «Min hånd er ikke stusslig», sa han da. Tre år senere har regjeringen lagt vekk omstillingsmålet om 55 prosent kutt i hele økonomien, og avstanden til Parisforpliktelsen (utslippsgapet) har vokst fra 0 til 13,4 millioner tonn påpeker organisasjonene. 

– Transportsektoren er der det største klimakuttet ligger og venter, og her må regjeringen vise at de mener alvor. Det krever både gulrot og pisk med storsatsing på kollektiv, sykkel og gange, og samtidig veiprising og høyere drivstoffavgifter – i stedet for å legge opp til en trafikkvekst vi ikke har plass til. Hvis de rød-grønne partiene ikke leverer på dette i revidert, har de i praksis gitt opp 2030-målet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. 

– Dette handler om framtiden til oss alle, og barna som skal vokse opp etter oss. Skal vi ha en trygg og stabil framtid må Støre-regjeringen komme de andre partiene på venstresiden i møte og kutte farlige klimagassutslipp. I tillegg må det legges klare begrensninger på oljeindustrien, som er hoveddriveren for de klimaendringene som for alvor har begynt å ramme folk i hele Norge og resten av verden, sier Haldis Tjeldflaat Helle, leder i Greenpeace. 

Fakta om klimagassutslippene og 2030-målet  

• 2024: 44,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, 12,8 prosent under 1990-nivå. 

• 2025, foreløpig: 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, 13,9 prosent under 1990-nivå. 

• Utslippsgapet mot Parisforpliktelsen: 13,4 millioner tonn i årets klimaplan, mot 5,4 millioner tonn året før.  

• Norges mål: minst 55 prosent kutt fra 1990 innen 2030, som tilsvarer rundt 23 millioner tonn. 

• «Omstillingsmålet» gikk ut på å ta alle disse kuttene i Norge. 
• Parisforpliktelsen gir Norge mulighet til å nå dette nivået i samarbeid med andre land. Hovedsakelig ved klimasamarbeidet med EU. Det er i dette samarbeidet utslippsgapet har oppstått, gjennom mangel på kuttpolitikk for utslipp som ikke er del av kvotemarkedet.