Regjeringen må prioriterer rassikring av vegene høyere - naturfaren bare øker

Behovet for rassikring av riks- og fylkesveger er enormt. Allerede i 2019 ble det kartlagt et behov på over 70 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesvegene i Norge og i enkelte fylker vil det ta 120 år å rassikre med slik bevilgningstakt.

Samtidig vet vi at vegene er helt sentrale som framføringsårer i fredstid og i krise/krig. Beredskapen vår er avhengig av at vegene er fremkommelige, sikre og åpne. Naturfare som vi nå også så på Østlandet under ekstremværet «Hans» truer våre fremføringslinjer og livsnerver for samfunnet.

«Regjeringa har bare levert en marginal økning på rassikringsrammen til fylkesveg. I praksis gir dette mindre til rassikring og naturfare når prisstigningen er så høy. For riksvegene ser det ikke bedre ut. Det haster å sikre riks- og fylkesvegene våre og jeg håper at flertallet på Stortinget ser alvoret og vil handle», sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling.

Bevilgninger til skredsikring av riksveger er ikke lenger sporbare i og med at post 31 «skredsikring», er tatt ut som budsjettpost og inngår nå bare i sekkepost 30, «store riksveginvesteringer». Vi merker oss også at viktige rassikringsprosjekter på riksveg ikke har vært prioritert av transportetatenes prioriteringsforslag til NTP.

«Nasjonal rassikringsgruppe gjentar kravet om en opptrappingsplan for rassikring. Målet er to milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesvegene fra neste års statsbudsjett, og samme satsing må gjøres for riksveiene», sier Følling.

Vedtak ikke fulgt opp i henhold til Stortingets føringer

Flere sentrale Stortingsvedtak fra april i fjor er enda ikke fulgt opp tilstrekkelig grad. Vedtak omkring innovasjonsprogram og incentivordning for å få erfaringer med alternative sikringstiltak og teknologi har ikke blitt tolket i tråd med Stortingets intensjon, og mangler bevilgning.

Vi ser det som avgjørende at et innovasjonsprogram og incentivordning etableres i tillegg til de ordinære skredsikringsbevilgningene dersom vi skal være i nærheten av å klare å sikre smartere og få mer rassikring for pengene.

Nasjonal rassikringsgruppe har foreslått at en statlig incentivordning må innebære at Staten minimum dekker 50 % av grunninvesteringen for tiltaket, og 50 % av driftskostnadene de første 10-15 årene. Det bør settes av en årlig pott på 500 mill. kr til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene.