Arbeidsmarkedet får en boost: statsbudsjettet satser på jobber og økt velferd

- Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring i landet vår. Spesielt nå når mange merker høyere priser og renter i hverdagen. Da er videreføringen av arbeidsmarkedstiltakene helt sentrale. Sier Christopher Beckham, forbundsleder i HK Norge

Regjeringen foreslår at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak øker med 238 millioner. kroner i 2024 sammenliknet med saldert budsjett 2023. Det gir grunnlag for å videreføre om lag samme nivå på bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som i annet halvår 2023.

- Det viktigste vi kan gjøre i arbeidsmarkedspolitikken nå, er å legge til rette for at alle som kan og vil jobbe, får muligheten til det. Ved å videreføre satsingen på arbeidsmarkedstiltak vil Regjeringen sørge for at tilgangen på arbeidskraft øker og at flere kan komme inn i arbeidslivet. Fortsetter Beckham

Fredag morgen la Støre-regjeringen frem statsbudsjett for 2024. Fagforeningslederen er glad for at Regjeringen prioriterer tiltak som hans medlemmer vil merke direkte på lommeboken.

- Samlet er dette et budsjett for redusert ulikhet. Det er en omfordelende vridning i skattepolitikken, samtidig som velferdstjenestene styrkes Det er viktig og viser at hovedlinjene i norsk politikk har endret seg med denne Regjeringen. Avslutter Beckham

Tiltak fra statsbudsjettet:

• Regjeringen foreslår at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak øker med 238 millioner. kroner i 2024 sammenliknet med saldert budsjett 2023. Det gir grunnlag for å videreføre om lag samme nivå på bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som i annet halvår 2023. Beregningsteknisk tilsvarer det et samlet tiltaksnivå på om lag 60 100 plasser.
• Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Varig tilrettelagte arbeidsplasser med 82,4 millioner kroner. Gjennom VTA tilbys det arbeid i en forhåndsgodkjent virksomhet, eller på en ordinær arbeidsplass med oppfølging. Styrkingen vil gi rom for om lag 500 nye plasser i 2024
• Regjeringen styrker ytterligere innsatsen rettet mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjøringen vil øke budsjettet til Arbeidstilsynet med 5 millioner kroner og foreslår også 15 millioner kroner til styrking av samarbeidet mot arbeidslivskriminaliteti Innlandet.
• Regjeringen vil iverksette et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 82,5 mill. kroner i 2024 for å dekke utgifter til å sette i gang forsøket. Utgiftene i 2024 er til systemendringer, opplæring i Arbeids- og velferdsetaten, saksbehandling og oppfølging.
• Regjeringen foreslår å bevilge 6,2 millioner kroner i 2024 til å endre reglene for barnetillegg, slik at flere får beholde tillegget. Forslaget innebærer at foreldre som mottar arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller kvalifiseringsstønad vil ha rett til barnetillegg selv om de har barn under 18 år som har inntekt som overstiger grunnbeløpet, som per 1. mai 2023 utgjør 118 620 kroner. Endringen kan gjøre at unge får viktig arbeidserfaring og tilknytning til arbeidslivet i tidlig alder. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 36 millioner kroner til å oppjustere barnetilleggene til dagpenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad i tråd med den anslåtte prisveksten. Regjeringen foreslår også at begge foreldre som får tiltakspenger kan motta barnetillegg, i stedet for bare én av foreldrene som i dag.
• Det ble bevilget 175 millioner kroner til ungdomsgarantien i 2023. For 2024 foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til NAV med ytterligere 205,1 mill. kroner. Det gir en samlet økning i bevilgningen på 380 millioner kroner sammenliknet med 2022. Økningen skal gå til styrket bemanning for å gjennomføre ungdomsgarantien, og kompetansehevende tiltak i NAV. Det skal gå til ca. 360 stillinger.