Vi hyller poteten - Potetens dag er 6. oktober

- Poteten er viktig i vårt kosthold fordi den inneholder kostfiber, vitaminer og mineraler og den er en god kilde til vitamin C. Poteter inneholder ca. 80 % vann og har mye færre kalorier enn eks. ris og pasta. Siden poteten også i stor grad er produsert i Norge er det også et kortreist og bærekraftig valg, sier matfaglig rådgiver Toril Gulbrandsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
- Knapt finnes det en råvare som har en så nøytral og behagelig smak, og er så anvendelig og tilgjengelig, rimelig og god, fortsetter Toril.
Vi bruker potet kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, i salater og omeletter, og selvsagt i bakverk, for å nevne noe. Potet kan brukes til det meste, og inngår som en viktig ingrediens i vårt daglige kosthold.
Pr. i dag spiser vi ca. bare 18 kilo hver, i året. Forbruket av matpoteter har sunket med 75 % siden 70-tallet. Det kan vi gjøre noe med. Tiden er inne for å gi den større plass i kostholdet vårt.
Eksempler på potet i nye type retter:
Knuste poteter - https://www.frukt.no/oppskrifter/knuste-poteter/
Bakte poteter - https://www.frukt.no/oppskrifter/patatas-bravas/
Moste poteter - https://www.frukt.no/oppskrifter/potetmos-med-sprostekt-potetskrell/
Kokte poteter - https://www.frukt.no/oppskrifter/thailandsk-potetgryte/
Potet i grateng - https://www.frukt.no/oppskrifter/lok--og-potetgrateng/
Raspede poteter - https://www.frukt.no/oppskrifter/rosti/
Potet i bakverk - https://www.frukt.no/oppskrifter/focaccia-pugliese/
Potethistorikk:
- Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år.
- Spanske conquistadorer, egentlig på jakt etter gull i Sør-Amerika på 1500-tallet, brakte poteten med seg til Europa (og er indirekte ansvarlige for at norske skoler i dag har høstferie, som jo var den viktige potetferien. Alle måtte hjelpe til å få opp denne viktige knollen fra jorda!).
- Da de første potetene kom fra Sør-Amerika til Europa, fordømte engelske prester dem fra prekestolene på midten av 1500-tallet. De sa at den var en djevleskapt fristelse siden den ikke var nevnt i Bibelen, og i tillegg vokste i jorden. Og i Frankrike bestemte parlamentet at poteten var årsak til spedalskhet.
- Elizabeth 1, som var dronning av England fra 1558 til 1603, la sin elsk på poteter. Det fikk en utrolig betydning.
- Urtebokforfattere på den tiden skrev at poteten kunne lege mange tilstander, alt fra diaré til sult.
- Poteten kom til Norge i ca.1740. Ifølge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som hadde med seg de første potetene til Norge i 1747.
- Den første dokumentasjon på potetdyrking i Norge er fra dagboken til potetdyrker og tollskriver Niels Mathiassen Aalholm, på Hove gård på Tromøya. Der kan det leses at han, den 13. oktober 1757, hadde høstet poteter. Nå fantes det nok poteter også andre steder i Norge på denne tiden, men Aalhoms nedtegnelser regnes som den første dokumentasjon på at det ble dyrket poteter i Norge*
- Prester og andre embetsmenn gikk i spissen og oppmuntret til potetdyrking her i landet. Hans Nielsen Hauge (1770-1824) fikk tittelen potetprest da han reiste rundt i Norge og forkynte potetens velsignelser ved siden av sitt kristne budskap.
- «Potetprester» ble en betegnelse på prester som på 1700-tallet ivret for potetdyrking i Norge, dels etter kongelig pålegg. Den allmenne helsetilstanden var dårlig, samtidig som det var kjent at poteten var både næringsrik og velegnet for dyrking her i landet. Poteten fikk en stor betydning.
- Hungersnød i Irland midt på 1800 tallet, som var forårsaket av potettørråte og dermed feilslått avlinger, forårsaket at 1 million døde og 1 million flyktet til Amerika i løpet av 4 år.
- Poteter dyrkes i nesten hele Norge, fra Kristiansand i sør til Alta i nord. I dag spiser vi ikke mer enn 18 kg pr. person. Det kan økes.
Nøkkelord
Kontakter
Toril GulbrandsenInnholdsrådgiver og matfaglig rådgiver
Tel:957 32 919toril.gulbrandsen@frukt.noBilder



Om Opplysningskontoret for frukt og grønt
Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å inspirere hele Norges befolkning til mer fargerike måltider med frukt, bær og grønnsaker.
Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer. Vår hovedstrategi er å stimulere til "5 om dagen" for hele Norges befolkning, ved å fylle halve tallerkenen med grønt. Vi fremhever fordelene ved produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.
Følg pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for frukt og grønt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
Glem alt du har hørt: Mikro gir mer næring, ikke mindre!25.4.2025 09:49:42 CEST | Pressemelding
Har du hørt at mikrobølgeovnen ødelegger vitaminene i maten? Sannheten er faktisk det motsatte: Når du damper grønnsakene i mikroen, bevarer du mer av næringsstoffene enn om du koker dem på vanlig måte.
Bålforbud i påsken? Dette kan du lage på tur uten å bryte reglene15.4.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
Hyttekos og uteliv hører påsken til for mange, men i år faller påsken så sent at det ikke er lov å tenne bål hvor som helst. Husk at det fra 15. april er generelt bålforbud i hele landet, men det betyr ikke at du må droppe turmat og gode smaker i friluft- tvert imot, oppfordrer matfaglig rådgiver Torjus Bredvold Lunder fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Kritisk til priskrig på påskegodt: – Vent med egget!11.4.2025 11:41:15 CEST | Pressemelding
Priskrig på smågodt og påskesnop i kiloesker – det er et tydelig tegn at påsken nærmer seg. Men hvor mye kos er egentlig passe? Ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) mener vi kan nyte påskegodt – uten at det tar helt av.
Nesten halvparten av oss tar feil om frosne grønnsaker8.4.2025 11:14:45 CEST | Pressemelding
Det er en myte at frosne grønnsaker er mindre næringsrike enn ferske. Salget har også gått ned de siste årene. Det er synd, mener ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), for frosne grønnsaker kan være både praktisk og økonomisk for mange. Dessuten er det norsk sesong i frysedisken året rundt.
Årets Grønne Kokk 2025 er kåret19.3.2025 15:51:01 CET | Pressemelding
Den prestisjefylte kokkekonkurransen Årets Grønne Kokk 2025 ble avholdt 19. mars på UMAMI Arena i NOVA Spektrum, Lillestrøm. Etter timer med intens kokkelering og kreativ matlaging gikk lag 4 med Aleksander Næss Strand (fra Arakataka) og Felix Dalen ( fra Vaaghals) seirende ut av konkurransen, til stor jubel fra publikum.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom