Luftige boller til fastelavn

På fastelavnssøndagen er det mange som mener det er påkrevet med noen skikkelig gode boller på bordet. Mange baker selv, men det er selvsagt lov å jukse!

– Er du for travel til å bake selv, er et godt tips å kjøpe inn boller hos bakeren din på forhånd. Da kan du konsentrere deg om fyllet og det å nyte smaken på selve dagen, foreslår Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn.

Boller og godt selskap

Nettsiden til Opplysningskontoret for brød og korn har mengder av gode oppskrifter på boller for den som ønsker å bake selv. Klassikeren er tradisjonelle fastelavnsboller med krem. Eller er du kanskje en av dem som best liker de som er fylt før de stekes, med makronfyll eller vaniljekrem?

Men selv om fastelavn er dagen for boller, trenger det ikke være den tradisjonelle varianten med hveteboller og pisket krem. Hva med solboller? Eller havreboller? Eller fastelavnsscones?

– Uansett hvilke du foretrekker: Kos deg med nybakte boller og godt selskap, anbefaler Nordbø.

Her finner du alt du trenger å vite om boller

Derfor feirer vi fastelavn

Ordet fastelavn stammer fra det nedertyske ordet «kvelden før fasten», og feires alltid søndagen 7 uker før 1. påskedag. Dagen markerer inngangen til fasten og overgangen fra vinter til vår.

Det som i sin tid varte over flere dager, er nå begrenset til fastelavnssøndag. I Norge er det bollene og riset som minner oss om de gamle tradisjonene.

– Selve fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet og har bakgrunn i at man ønsket å fete seg opp i dagene før fasten. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre, forteller Torunn Nordbø.

Enkelte steder på Vestlandet er det vanlig å markere blåmandag, dagen etter fastelavnssøndag, ved å spise hetevegger. Dette er hveteboller som blir lagt i en skål og dekket med varm melk som er kokt sammen med smør, sukker og kanel. Bollen spises med skje etter hvert som den myknes av den varme melken.