Takster viser at pelsdyrbøndene taper 1,4 milliarder kroner

Takst Team AS har på oppdrag fra Norges Pelsdyralslag gjennomført det omfattende arbeidet med uavhengige takseringer av samtlige norske pelsdyrgårder. Næringen er vedtatt nedlagt og regjeringen har utformet en sterkt kritisert erstatningsordning – uten å ha noen form for oversikt over hva bøndene egentlig taper.

- Vi har jobbet i et halvt år med å gjennomføre disse takstene. Målet har vært å komme frem til verdien av urealiserbar kapital på hver av gårdene på det tidspunktet forbudet ble innført. Takseringsmetoden som er benyttet følger helt vanlige prinsipper for taksering av landbrukseiendom ved omsetning eller eierskifte, sier Asbjørn Frafjord i Takst Team AS.

Selskapet har i en høring på Stortinget gått detaljert gjennom prinsippene for takseringen med Næringskomiteen. Takst Team AS er tilknyttet Norsk Takst som er landets største miljø på taksering av anlegg i næring og landbruk.

- Takstene dekker kun pelsdyranlegget, og ikke bygninger og utstyr som har en verdi for bonden eller andre etter forbudet trer i kraft. Takstverdiene berører heller ikke grunnen byggene står på. Vi har sett helt konkret på hva bøndene taper, hverken mer eller mindre, sier Frafjord.

Verdivurderingen er gjort på bakgrunn av pelsdyranleggenes nedskrevne gjenanskaffelsesverdi, det vil si pris for nybygg, justert for vedlikehold, slitasje, elde og andre dokumenterbare forhold. Takseringen er gjort i henhold til gjeldende prinsipper for taksering av landbrukseiendom.

Erstatningen dekker en brøkdel

Den gjennomsnittlige pelsdyrgården er taksert til rundt 6,5 millioner kroner, men variasjonen mellom anleggene er stor.

- I sitt arbeid med kompensasjonen har ikke regjeringen foretatt taksering av en eneste pelsdyrgård for å vurdere gårdens verdi og for å utmåle erstatning på en skikkelig måte. Den jobben har vi nå gjort, og det viser med all tydelighet hvor utilstrekkelig regjeringens forslag til erstatning er. Den tilbudte kompensasjonen dekker kun en liten brøkdel av våre medlemmers tap, sier Bertran Trane Skadsem, styreleder i Norges Pelsdyralslag.

Regjeringen viser stadig til en «ramme» på 845 millioner kroner for erstatningen. Det tallet er inkludert omstillingsmidler og alt annet som på den ene eller andre måten kan knyttes til avvikling av pelsdyrnæringen. Det er bare 450 millioner kroner som faktisk er satt av til å dekke erstatning for ikke-realiserbar drifts- og anleggskapital.

- Dette dokumenterer for første gang helt konkret tapene bøndene lider. Det er første gang et slikt arbeid er gjennomført for å kartlegge de reelle verdiene i næringen. Bøndene har sin pensjon, familiesparing og egenkapital i pelsdyrgårdene, og det er uakseptabelt at de mister disse verdiene som følge av et politisk spill på bakrommet i regjeringen, sier Trane Skadsem.

Mange mil med verdiløse bygninger

Den norske pelsdyrnæringen består av en svært omfattende bygningsmasse. Tidligere kartlegginger har vist at det til sammen er rundt 85 kilometer med langhus og 190 000 kvadratmeter med haller som nå er verdiløse som følge av Stortingets vedtak. Byggene kjennetegnes av å være robuste konstruksjoner med lang levetid, og er generelt godt vedlikeholdt. Senest i perioden 2012 til 2015 ble det gjennomført svært omfattende oppgraderinger som følge av nye forskriftskrav.

- Pelsdyrhus er spesialbygd for sitt formål, og har en konstruksjon som gjør at de ikke kan benyttes til annen virksomhet. Etter lovforbudet er 95 prosent av anleggene nå totalt verdiløse og uomsettelige, mens resten vil kreve millioninvesteringer for å kunne brukes til andre formål, sier Trane Skadsem.

- Dette viser igjen at regjeringen ikke følger Stortingets vilje og vedtak om at ingen pelsdyrbønder skal påføres økonomisk tap som følge av avviklingen. Skal bøndene holdes skadesløse, må takstverdi eller bruksverdi, basert på økonomisk avkastning, legges til grunn ved erstatningsutmålingen, slik tilfellet ville vært dersom det hadde vært gjennomført en ekspropriasjon, sier Trane Skadsem.