Huden bør sjekkes en gang i måneden!

-Vi er forberedt på at vi kan oppleve en økning i antall krefttilfeller, sier hudlege Haug videre. Det virker som om nordmenn glemmer huden sin i vintermånedene. Når våren kommer og det igjen er tid for lettere klær, oppdages hudendringer og lege kontaktes. I noen tilfeller kan da kreft ha fått utviklet seg i fred i månedsvis, helt unødvendig om pasienten hadde vært mer oppmerksom, forklarer hudlege Haug. - Skal vi klare å snu denne uheldige utviklingen, må vi alle bli mer bevisste, undersøke, følge med og gi hverandre beskjed.

Dramatisk økning i hudkreft De siste årene har personer med diagnostisert hudkreft steget dramatisk. Føflekkreft har økt med 25% de siste fem årene og plateepitelkreft har økt med omtrent 100% for både kvinner og menn siden tusenårsskiftet (Kreftregisteret). I tillegg får over 20 000 nye personer diagnosen basalcellekreft hvert år. Norge er på verdenstoppen med når det gjelder både forekomst og dødelighet av føflekkreft.

De vanligste typer av hudkreft oppstår i overhuden. De viktigste årsakene for alle typer hudkreft er eksponering for sol i kombinasjon med lys hud. 90% av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling. For kvinner øker forekomsten i aldersgruppene over 30 år, og for menn for aldersgruppene over 50 år. Sterkest vekst er det i den eldste aldersgruppen, 70 år og eldre, særlig for menn.

Det er den lyse nordiske huden som er spesielt utsatt, sier hudlegen.Vi mangler rett og slett nok beskyttelse i huden vår mot UV-stråler. Det er ikke nok melanin til å holde UV- strålene borte. Cellene i huden skades, og det kan utvikle seg til hudkreft etterhvert. Variasjoner i mengden melanin melanocyttene kan produsere gir forskjellig hudfarge hos mennesker. Melanocyttene i den nordiske lyse huden kan produsere relativt lite melanin. Det er årsaken til at vi er lysere i huden og lett blir solbrente og får varige solskader når vi oppholder oss i solen uten beskyttelse. 

- De som derimot kan produsere mye melaninframelanocyttene, altså de med asiatisk hud eller mørk hudtype,  blir nesten aldri solbrente, selv om de bruker lite eller ingen solkrem, forklarer Haug videre.

Anerkjenner og støtter Nasjonal UV- og hudkreftstrategi - Vi har store forventninger og anerkjenner strategien Nasjonal UV- og hudkreftstrategi som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet lanserte 4. mars, 2019. Volvat vil gjøre alt vi kan for å støtte opp under den slik at målsetningen om å redusere forekomsten av hudkreft med 25% innen 2040 oppnås.

- Vi ser jo helst et bedre resultat enn det også, understreker Haug. Derfor har vi laget filmen «Hudsjekken» som ligger tilgjengelig for alle på Internett. I tillegg deltar hudlegene på Volvat med undersøkelser av føflekker i forbindelse med vårens Euromelanoma-aksjon 22.mai.

 

Slik gjennomfører du hudsjekken

Hele hudoverflaten skal undersøkes.

Finn en måte å synliggjøre huden på som passer den enkelte.

Se på hver enkelt føflekk/ hudflekk, flassende rød sår hud som ikke forsvinner over tid. Vær særlig oppmerksom på sår som ikke vil gro over en måned eller to! Basalcellekreft kjennetegnes blant annet som et sår som ikke gror. Sår som vokser langsomt, blør lett, klør eller stikker. Disse finner en oftest i soleksponerte områder som hodepartiet, skuldre, armer og oversiden av hendene. Det samme gjelder for kroniske solskader som solare keratoser, forstadier til plateepitelkreft. De er lokalisert i samme områder som basalcellekarsinomer, men er oftest rødere og skjellende og diffust utbredte i formen og kan nesten likne eksemflekker.

Når det gjelder føflekker, så skal du se etter om den har blitt mørkere, tofarget, har vokst og eller endret karakter.

Arbeidsmetode: Jobb deg systematisk fra venstre til høyre. Del gjerne kroppen inn i tre undersøkelsesområder.

1.Start med hodepartiet

Hodepartiet er et utsatt område. Det er der hudleger ser flest solskader.

Se over ansiktet, langs hårfestet, nakken og gjerne hodebunnen, spesielt hos de med lite hår eller de som er skallet. Hos voksne menn med hårtap ser en ofte solskader på issen.

 

2. Overkroppen

Spesielle faresoner er der solen får skint mest. Rygg, bryst og armer. Se på håndens overflate og sjekk neglene.

Begge kjønn er særlig utsatt for føflekkreft på overkroppen.

3. Underkroppen med føtter

Her må hofter, ben og føtter undersøkes. Husk også her å være oppmerksom på tånegler.Kvinner er mer utsatt for føflekkreft på bena enn menn.

Bilde 1/ Hudlege Sidsel Haug, Volvat Medisinske Senter.// Volvat, fotograf: Borud

Bilde 2/Føflekkreft (Norge er på verdenstoppen med høyest forekomst og høyest dødelighet av føflekkreft) // Colorbox

Bilde 3/ Basalcellekarsionom (over 20 000 nye personer diagnosen basalcellekreft hver år i Norge)// Colorbox