Ytringsfriheten i Norge trues av rasisme

• Amnestys undersøkelse viser at politikere med minoritetsbakgrunn opplever rasistisk netthets. Det er en klar og tydelig forskjellsbehandling basert på etnisitet, hudfarge, nasjonalitet og religion, sammenlignet med andre politikere. 
• Politikere med minoritetsbakgrunn opplever oftere enn andre negative kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt.
• Det er stor enighet blant stortingskandidatene om at politikere med etnisk minoritetsbakgrunn, mer enn andre politikere, er utsatt for netthets.

- Vi frykter rasisme i norsk offentlig debatt, og at netthets gjør at politikere med minoritetsbakgrunn trekker seg fra offentligheten. Da trues deres ytringsfrihet, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Har kartlagt netthets blant stortingspolitikere

Amnesty har kartlagt netthets blant kandidater til neste stortingsperiode, nærmere bestemt de som står på en av de ti første plassene for sitt parti og valgkrets. En liten andel av de spurte har vært eller er, innvalgt på Stortinget. De aller fleste av de 600 som svarte på undersøkelsen, har enda ikke sittet på Stortinget.

I undersøkelsen er netthets definert som «ytringer som er truende, hatefulle, diskriminerende eller nedverdigende og på annen måte trakasserende». Undersøkelsen er utført av Ipsos på oppdrag fra Amnesty.

- Netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge. Undersøkelsen viser at flere tiltak settes inn, både langsiktige og mere akutt. Noe handler om folkeskikk, noe handler om norsk politikk og noe handler om hvordan de internasjonale datagigantene opererer, sier Egenæs.

Undersøkelsen viser at over halvparten av de som har opplevd hets oppgir at de har blitt mere forsiktige med å si sin mening offentlig. Undersøkelsen viser også at det er særlig klima og miljø og innvandring som er tema som utløser hets.

Mer aggressivt debattklima

Ni av ti er enige i at debattklimaet på nett stadig blir mer aggressivt.

Som et akutt-tiltak for å demme opp for rask forverring må norske politiske partier følge opp egne tillitsvalgte bedre. Undersøkelsen indikerer at partiene enten mangler systemer for å håndtere netthets, eller har systemene, men ikke har klart å kommunisere dette ut i partiet. Partiene står nærmest stortingsvalgkandidatene og har ansvaret for at de ikke blir stående alene i hetsen, sier generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs.

Kvinner hetses for kjønn

54% av kvinnene som har opplevd netthets har blitt hetset for kjønn. Bare 2% menn opplever det samme. Dette er svært viktige funn som bekrefter det vi også så i vår tidligere undersøkelse om netthets, kvinner blir hetset fordi de er kvinner, mens menn mottar hets for politisk ståsted og sak.

- Selv om politiets kapasitet er styrket noe på dette feltet er problemet nå så stort at det trengs mer ressurser fremover. Politiet må ha kapasitet til å følge opp hatefulle ytringer på nett. Samtidig så vet vi at det store volumet av hets ikke er lovbrudd, men trakasserende og fordomsfulle kommentarer. Det er derfor også nødvendig å finne bedre systemer for å håndtere den store mengden hets som ikke er lovstridig, sier Egenæs.