- Regjeringen strammer inn oljepengebruken og øker skattetrykket. Gjennom det har de prioritert å redusere presset på inflasjon og rentenivå. Det er bra for våre medlemmers kjøpekraft, sier sjeføkonomen.

- Innstrammingen er ikke på langt nær så stor som Norges Bank hadde lagt til grunn, men s siden oljepengebruken også for tidligere år har vist seg å bli mindre enn man først trodde, så ender man likevel med lavere oljepengebruk totalt sett. Norges Bank hadde sett for seg en oljepengebruk tilsvarende 9,4 prosent av trend-BNP i 2023, mens regjeringen legger opp til 8,8 prosent.Min vurdering er derfor at dette budsjettet ikke legger ytterligere press på renta, sier hun.

- Noe av bakteppet her et behov for å ta oljepengebruken ned etter koronakrisen. Oljepengebruken økte svært mye under krisen, og ikke alt var knyttet til koronatiltak.

- Spørsmålet er om innstrammingen kommer for sent. Det burde ha vært brukt mindre penger i 2021 og 2022, slik at man kunne gitt litt gass nå som økonomien går dårligere og ledigheten etter hvert vil øke, sier hun.

Hun peker på at de økonomiske tidene har  snudd i løpet av de siste månedene og ukene. Aktiviteten i næringslivet og jobbveksten har bremset opp, og både Norges Bank og SSB mener ledigheten kommer til å stige fremover. Finansdepartementet tror likevel at ledigheten skal holde seg like lav neste år som i år.

- Det ser ut til å være en feilvurdering. Gitt den sterke kostnadsveksten som har rammet mange bedrifter, høyere rente og nå lavere oljepengebruk og høyere skattenivå, er det sannsynlig at veksten i økonomien blir svakere og ledigheten høyere enn det regjeringen ser for seg, sier Onshus.

- Når vi går nedgangstider i møte, er det isolert sett behov for en mindre stram finanspolitikk. Men alt i alt ser dette ut som et greit kompromiss mellom renter og inflasjon på den ene siden og å sikre sysselsettingen på den andre siden.