Vil revolusjonere CAR-T behandling med norsk lisens

CAR-T er en type celle/gen/immunterapi som har fått mye oppmerksomhet de senere årene.

Først på markedet med en CAR-T behandling var Novartis med sin Kymriah. Dette er en CD19 CAR som i Norge er godkjent for pasienter med en spesiell undertype av lymfekreft, opp til de er 25 år, i tillegg til en annen undertype lymfekreft for voksne. Behandlingen gis kun når alt annet er prøvd, mye fordi den er komplisert og veldig dyr.

Det at CAR-T er en kompleks og dyr behandling, er det som har fått nederlandske CellPoint til å tenke nytt. Forretningsidéen deres og produktet de leverer er en produksjon av CAR-T på det enkelte sykehus, noe som gjøres ved hjelp av en maskin som kalles for en «cocoon» utviklet av et firma som heter Lonza.

-Vi har utviklet et helhetlig konsept og et system gjør at «cocoonen» produserer CAR-T celler. I dag foregår den genetiske endringen av pasientenes T-celler til CAR T-celler på én til to spesialiserte steder i henholdsvis Europa og USA. Vår metode vil være enklere, raskere og billigere, sier Tol Trimborn, gründer og administrerende direktør i CellPoint.

Selskapet ble startet i 2019, men er spunnet ut av en idé han og hans kollega hadde i sitt forrige selskap som også arbeidet med celleterapi.

-Vi syslet lenge med tanken om å kunne tilby en helautomatisk måte å fremstille celleterapibehandling på. I 2019 startet vi CellPoint for å gjøre dette med CAR-T behandling, sier Trimborn.

Selskapet er i dag i dialog med Oslo universitetssykehus om både å kunne tilby sykehuset en egen «Cocoon» for å lage CAR T-celler til behandling av pasienter ved Radiumhospitalet, og for å bli med i den kliniske studien av den nye CD37 CAR innlisensiert fra Inven2. Mer om det litt senere.

Stor interesse for CAR-T porteføljen

Magdalena Gjefle jobber med forretningsutvikling i Inven2 og har en portefølje med flere celleterapier. Det er hun og tidligere kollega Mika Falck-Hansen som har framforhandlet avtalen med CellPoint.

-CellPoint er en annen type aktør enn de tradisjonelle legemiddelfirmaene og bringer noe virkelig nytt inn i behandlingen av kreftpasienter. Vi kom i kontakt med dem i november 2020 og allerede april 2021 hadde vi inngått lisensen på CD37, sier Gjefle.

Hun forteller videre at særlig CAR-T produktene hun har i porteføljen vekker interesse internasjonalt, og hun er i dialog med flere potensielle lisenspartnere.

Trimborn på sin side berømmer samarbeidet med Inven2, og sier de stadig er i dialog om eventuelle nye muligheter.

-Samarbeidet er ekstremt bra. Selve avtalen om CD37 kom på plass enkelt og raskt og alt i etterkant har gått problemfritt, sier Trimborn.

Han er veldig entusiastisk for lisensieringen av CD37 og mener dette er viktig for selskapet hans og det de ønsker å tilby sykehus og pasienter.

-I dag jobber vi med en eksisterende CAR, altså CD19, og BCMA CAR-T, i tillegg til CD37. Det som er spennende med CD37 er at få jobber med den, så her kan vi være en av de første som går i klinisk studie. Vi planlegger oppstart av studien i andre halvdel av 2022. Vi tror studien kan gjennomføres raskt, siden de fleste studier innen celleterapi til behandling av kreft har korte utviklingsløp. Et optimistisk anslag er at vi kan søke om markedsføringstillatelse i 2025, sier Trimborn.

Det er særlig lymfekreftpasienter som ikke har effekt av behandling med CD19 som er aktuell for behandling med CD37.

Nytt, spennende mål

Allerede i 2019 publiserte forskningsgruppen til Else Marit Inderberg og Sebastien Wälchli en artikkel om CD37. Utenom tre andre forskningrupper i verden, er de de eneste som jobber med denne typen CAR i dag, noe de har gjort i en seks års tid.

-CD37 er et kjempespennende nytt mål innen kreftbehandling med CAR. Vår forskning viser at kreftcellene kan klare seg uten CD19, så etter hvert kan kroppen bli resistent mot denne behandlingen. Det er imidlertid ikke tilfellet med CD37, så dette blir et mer stabilt mål, sier Wälchli.

Inderberg synes det er givende å ha funnet et nytt angrepspunkt som kan være til nytte for kreftpasienter.

-Det er veldig spennendende det CellPoint gjør, og det blir gøy å følge utviklingen av CD37 videre, og også veldig nyttig å få en slik «Cocoon» på sykehuset. Dette vil gi pasientene her raskere tilgang til behandling med CAR-T i fremtiden enn i dag, sett at det fungerer slik selskapet tenker, sier Inderberg.

Wälchli og Inderberg er begge to veldig fornøyd med utlisensieringen av CD37 til CellPoint og påpeker at det er tøft å få interesse fra legemiddelindustri og investorer. De har begge en svært god track-record med innovasjoner bak seg: Wälchli og Inderberg er forskerne bak lisensene som danner grunnlaget for Zelluna Immunotherapy og Inderberg er en av forskerne bak Ultimovacs, for å nevne noe.

Inven2 har intervjuet Wälchli og Inderberg tidligere om deres forskning, de artiklene kan du lese her: «Utvikler banebrytende celleterapi på skuldrene til giganter» og «Jubileumsintervju Inven2 10 år: Else Marit Inderberg»

Begge to påpeker at avtalen med CellPoint og det at de prøver å gjøre CAR-T behandling mer tilgjengelig fordi cellene kan lages lokalt på sykehusene, er viktig for videre utvikling av celleterapiområdet.

-Vi er veldig fornøyd med samarbeidet med Inven2 på denne lisensen, og håper det vil komme flere avtaler på andre produkter vi har under utvikling. Vi forsker på, og så tar Inven2 seg av forretningsbiten, og det er slik vi ønsker det, sier Wälchli.

Avslutningsvis påpeker de hvor vanskelig det kan være å komme på radaren til interessante, internasjonale samarbeidspartnere når du kommer fra et lite land som Norge med historisk sett lite forskning og industri innen legemidler.

-Vi har imidlertid mye å vise til innen for eksempel kreft, så vi må være mer stolte av innovasjonene som har skjedd og skjer her. Vi bruker for eksempel antistoffer i vår forskning som Steinar Funderud utviklet på 1980/1990-tallet, og det er fantastisk for oss at de er tilgjengelig i biobanken her og at vi slipper å lisensiere det inn, sier Inderberg.

Om Inven2