UiO - Det medisinske fakultet

Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv!

Del

Over 70 prosent av dem som tok sitt eget liv i 2020 i Norge var menn. Likevel oppsøker færre menn enn kvinner hjelp i kriser. Det er nettopp derfor den nye folkeopplysningskampanjen mot selvmord i Østfold skal rette seg mot menn.

Onsdag 13. oktober lanseres kampanjen "Snakk om selvmordstanker - det kan redde liv" i Østfoldregionen. Denne gangen er den rettet mot voksne menn. Å spørre og snakke om det vanskelige er et modig første skritt, ifølge Lars Mehlum, professor i psykiatri og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

- Selvmordstanker kan oppstå i vanskelige livssituasjoner, for eksempel hvis man har vansker i parforhold, på jobb, skole eller har økonomiske problemer. Menn har ofte en høyere terskel for å søke hjelp enn kvinner. Vi trenger å bli bedre på å rekke ut en hånd og hjelpe folk til å takle de vonde følelsene eller sitasjonene som kan utløse selvmordstanker, sier han.

– En sosial bombe

Veldig mange blir påvirket av et selvmord, ifølge Mehlum.

– I tillegg til det tragiske ved et tapt liv er selvmord som en sosial bombe. Det påvirker familie, barn, partnere, kollegaer og venner – ja hele samfunnet vårt. Vi må jobbe for å få ned selvmordstallene, for de reduserer kvaliteten på både livet og på samfunnet.

Denne kampanjen startet på bakgrunn av regjeringens nye handlingsplan for selvmordsforebygging (2020-2025). Ett av målene i handlingsplanen er trygg kommunikasjon om selvmord, blant annet for å øke kunnskapen om selvmordstematikk og depresjon i befolkningen, redusere stigma og få flere til å søke hjelp.

Mange søker ikke hjelp

– Selvmord er et stort samfunnsproblem og berører mange. En stor andel av dem som har økt risiko for selvmord kommer i dag ikke i kontakt med hjelpeapparatet. Derfor trenger vi å nå lenger ut i befolkningen med informasjon om hva folk kan gjøre for å få hjelp eller skaffe hjelp til risikoutsatte, sier Mehlum.

Sykehuset i Østfold, Mental Helse og NSSF har jobbet sammen for å utvikle kampanjen. Alle kommunene i Østfold samt andre lokale aktører, brukerorganisasjoner og frivillige deltar også aktivt i prosjektet og er med på samarbeidet om selvmordsforebyggende arbeid. Dette inkluderer kursing av helsepersonell og nøkkelpersoner som sosialarbeidere og frivillige i samfunnet.

Nøkkelord

Kontakter

Ingunn Legard (Prosjektleder) – 412 45 184 (ingunn.legard@medisin.uio.no)
Hina Parveen (Kommunikasjonsrådgiver) – 413 41 457 (hina.parveen@medisin.uio.no)

Lenker

Om UiO - Det medisinske fakultet

UiO - Det medisinske fakultet
UiO - Det medisinske fakultet
Klaus Torgårds vei 3
0372 Oslo

22 84 53 00http://www.med.uio.no

Det medisinske fakultet ble grunnlagt i 1814. Vi er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil. Fakultetet har høy aktivitet innen formidlingsvirksomhet og innovasjon.

Les mer om fakultetet

Følg pressemeldinger fra UiO - Det medisinske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det medisinske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det medisinske fakultet

Ti år etter 22. juli: Frivillige hjelpere var mer sårbare enn profesjonelt innsatspersonell20.7.2021 11:54:44 CEST | Pressemelding

Hvordan gikk det egentlig med de som bidro til hjelpearbeidet under og etter terrorhandlingene 22. juli 2011? De var profesjonelt innsatspersonell fra helse, brann og politi, men også naboer til Utøya og tilfeldig forbipasserende som ikke hadde erfaring med å bidra i krisesituasjoner. Professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo Trond Heir er en av forskerne bak en studie på hvordan det gikk med de som bidro.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom