Smertetoleranse og sosiale nettverk – like barn leker best

Sammenhengen mellom smertetoleranse og sosiale relasjoner ble undersøkt blant en gruppe elever ved videregående skole. Dataene er fra den norske ungdomskohorten Tromsøstudien: Fit Futures. I Fit Futures har man kartlagt smertetoleranser og det sosiale nettverket hos nesten 1000 videregåendeelever i Tromsø og Balsfjord kommune. Det sosiale nettverket ble målt ved at alle elevene ble bedt om å oppgi opptil fem venner. Smertetoleranse ble målt med en såkalt «cold-pressor»-test, hvor deltakerne ble instruert til å holde hånden sin i kaldt, sirkulerende vann (3°C ) så lenge de kunne – helt til de ikke lenger tålte smerten.

En positiv sammenheng ble funnet mellom smertetoleransen til individer og smertetoleransen til vennene deres. Det er altså en tendens til at venner er like i form av smertetoleranse (like barn leker best). Studien påpeker at det er to ulike forklaringer på hvorfor man finner en slik vennskapseffekt i smertetoleranse. Enten velger folk venner ut fra likhet i smertetoleranse, eller så er smertetoleranse sosialt smittsomt, slik at man blir påvirket av og dermed blir mer lik sine venner. Denne effekten kan også være indirekte, det vil si at det ikke er smertetoleranse i seg selv som er smittsomt eller påvirker vennskap, men heller andre egenskaper, for eksempel livsstilsfaktorer som røyking og fysisk aktivitet. Røyking og fysisk aktivitet er assosiert med vennskap, og hvis disse livsstilsfaktorene også påvirker smertetoleranse, så kan man finne en indirekte vennskapseffekt i smertetoleranse via livsstilsfaktorene. Ved å kontrollere for livsstilsfaktorer, viser studien at selv om både røyking og fysisk aktivitet påvirker smertetoleranse, så er vennskapseffekten i smertetoleranse fortsatt til stede etter å ha justert for livsstil.

Studien undersøkte også om testrekkefølgen mellom elevene kunne påvirke den sosiale effekten i smertetoleranse. Elevene ble testet fortløpende, så det kan tenkes at de skrøt til sine medelever om at de klarte å holde ut til maksimal testtid (105 sekunder). Dette kan gi opphav til gruppepress mellom elevene. Testrekkefølgen mellom elevene forklarte noe av vennskapseffekten i smertetoleranse, hvor de som ble testet senere hadde høyere smertetoleranse. Studien viser at det likevel fortsatt er en reell vennskapseffekt i smertetoleranse etter å ha justert for testrekkefølge.

Videre undersøkes hvordan vennskapseffekten avhenger av kjønn, ved å skille mellom effekten guttevenner har på jenter, jentevenner har på jenter, guttevenner har på gutter og jentevenner har på gutter. Det viser seg da at det kun er en effekt hos gutter, og bare via deres guttevenner. Dette indikerer en mulig «machoeffekt», hvor «tøffe» gutter er venner med «tøffe» gutter, og omvendt, eller en mulig gruppepresseffekt i smertetoleranse hos gutter.